fbpx Egen utdanning i barneanestesi: – Marginene er så små Hopp til hovedinnhold

Egen utdanning i barneanestesi: – Marginene er så små

Bildet viser Edda Mary Ottarsdottir med simuleringsdukke.

Anestesisykepleiere kan ta en egen videreutdanning i å gi anestesi til barn.

– Det kan ta noen år å bli trygg på å gi anestesi til barn.

Det sier Edda Mary Ottarsdottir, universitetslektor på Universitetet i Sørøst-Norge (USN). 

Hun er fagansvarlig for Nordisk Utdanning i BarneAnestesi (NUBA), som tilbys som videreutdanning for anestesisykepleiere.

– Barn er en gruppe som krever at vi tar spesielle hensyn, forklarer hun.

– Fordi marginene er så små, spesielt hos de yngste. 

Må kunne handle raskt

– Hvorfor er marginene mindre enn hos voksne?

– Anatomien og fysiologien er annerledes enn hos voksne, og forskjellen blir større jo mindre barnet er, forklarer hun.

– For eksempel har barn mindre reserver av oksygen. Og nervesystemet, særlig hos de minste barna, er også umodent. 

Det kan føre til at de oftere reagerer med pulsfall ved stimulering av luftveiene, som igjen kan føre til dårligere sirkulering og oksygenering.

– Det er eksempel på en situasjon som krever at man som anestesisykepleier må kunne handle raskt og i samarbeid med teamet, sier Ottarsdottir.

Hun viser også til farmakologien er annerledes. Barn kan trenge større doser enn voksne av noen medikamenter, og de kan bruke lengre tid på å våkne fra anestesi. 

– Det henger også sammen med organmodning og kroppssammensetning, og er viktig kunnskap når anestesisykepleiere bedøver barn.

Bildet viser en simuleringsdukke.

Rett til å bli møtt

I tillegg til det rent fysiologiske, har barn krav på å bli møtt på en måte som er tilpasset deres alder og modenhet.

– Men er ikke barn tema i utdanningen til anestesisykepleier?

– Jo, absolutt. Men man har ikke mulighet til å gå i dybden, sier hun.

– Og når man kommer ut i jobb, er det heldigvis ikke så mange barn som skal opereres. Men det betyr at det kan gå litt tid mellom hver gang man skal gi anestesi til et barn.

– Man står veldig alene som anestesisykepleier, og det kan være skremmende å plutselig få inn et barn, om man ikke har mye erfaring.

Må ikke ha utdanningen

Samtidig mener hun ikke at man ha NUBA for å kunne gi anestesi til barn.

– Det er mange anestesisykepleiere som er kjempeflinke på å gi anestesi til barn, uten at de har tatt denne utdanningen, presiserer Edda Mary Ottarsdottir.

– Mye handler om mengdetrening.

Norsk standard for anestesi, som nylig er revidert, har et eget punkt om anestesi til barn. Den anbefaler at de mest sårbare barna anesteseres av spesialist i anestesiologi og anestesisykepleier med videreutdanning eller lang erfaring med å gi anestesi til barn og som har regelmessig praksis med denne pasientgruppen.

De mest sårbare er for eksempel barn under ett år.

Ottarsdottir peker at store internasjonale studier trekker frem viktigheten av opplæring i teamet rundt barnet og det å implementere strategier for å forbedre kvaliteten.

– Vi ser at de som har tatt videreutdanningen, formidler det de har lært videre til kolleger, og de blir bedre i stand til å stille kritiske spørsmål til praksis, sier hun. 

– Det er viktig, også på de mindre stedene.

Bildet viser merkelapper til å sette på sprøyter.

Fra idé til universitetsutdanning

Nestleder ved Institutt for sykepleie og helsevitenskap, Anne Marie Gran Bruun, er også anestesisykepleier.

– Det skjer noe med de som har NUBA, sier hun.

Det var hun som på vegne av USN sa ja til å ta utdanningen inn i formaliserte former. Frem til 2021 var det en utdanning som ble drevet av ildsjeler, som et samarbeid mellom universitetssykehusene i Norge, Sverige og Danmark. 

Ros-Marie Arvén, som nå er pensjonert anestesisykepleier, var den som tok initiativet til utdanningen. Det var i 2010. 

Sammen med to kolleger, én fra København og én fra Stockholm, startet de en utdanning som tilsvarte legenes SSAI.

SSAI er et skandinavisk utdanningsprogram for anestesileger.

Helt fra starten hadde hun tre mål:

En: Få utdanningen godkjent på Oslo universitetssykehus.

To: Gjøre utdanningen landsomfattende i Norge.

Tre: Få utdanningen inn i det høyere utdanningssystemet.

Hun nådde alle tre. Men i flere år brukte hun egen tid og egne penger på å bygge utdanningen opp. Hun er klar på at barneanestesien er kommet mye lenger enn da hun startet, men at det fremdeles er rom for å utvikle den videre.

– Det er mye mindre tvang, og mer pedagogisk innsikt. Men det er mye mer avansert, og krever mer kompetanse, å gi anestesi til barn enn til voksne, understreker Arvén.

Hun er klar på at det nordiske samarbeidet er viktig.

– Det øker kompetansen å se hvordan de jobber i andre land, sier hun.

– Premedisinering med deksmedetomidin er et eksempel på en praksis jeg så i Sverige, og som jeg tok med meg til jobben på Rikshospitalet i Oslo.

Hun håper også mindre sykehus vil satse på NUBA, og at den også i fremtiden vil være en praktisk utdanning.

Kan fordype seg

Instituttnestleder Anne Marie Gran Bruun begrunner sitt ja til utdanningen med blant annet at universitetet er forpliktet til å ha internasjonalisering. 

Hun peker på at utdanningen bidrar til mer klinisk samarbeid mellom de nordiske landene. Og at erfaringen er at sykepleiere flytter på seg.

– Jeg mener også det er viktig å etablere utdanninger som kan gi studentene enda større grad av fordypning, sier hun.

– Og så er det en interessant modell, som involverer klinikken og ulike profesjoner.

Utdanningen har timelærere fra hvert av landene, og undervisningen foregår i form av samlinger. For neste studieperiode, som starter høsten 2024, arrangeres samlingene i henholdsvis Bergen, Stockholm og København.

I tillegg til å ha praksisplass der man jobber til daglig, oppfordres studentene til å hospitere på sykehus i et av de tre landene.

Bildet viser Edda Mary Ottarsdottir og Anne Marie Gran Bruun.

Opptatt av formidling

44 studenter har tatt utdanningen siden den ble lagt under USN i 2021. Fordelingen mellom nordmenn, svensker og dansker er ganske jevn.

– Ved å tilby en felles nordisk utdanning får studentene mulighet til å knytte nettverk og å se hvordan faget praktiseres andre steder, sier Edda Mary Ottarsdottir.

– I utdanningen legger vi stor vekt på samarbeid, klinisk praksis og evne kompetanse til å formidle.

Studentene må blant annet forelese for medstudentene.

– Det vi håper, er at studiet bidrar til en jevnere utvikling av faget, sier Edda Mary Ottarsdottir.

– Og at anestesiavdelingene får en klinisk ekspertise som både de og barna drar nytte av.

Fakta
Nordisk utdanning i barneanestesi (NUBA)
  • Videreutdanning på 30 studiepoeng. 
  • Går på deltid over to semestre. 
  • Samlingsbasert, med samlinger i Bergen, Stockholm og København. 
  • Undervisning på norsk, svensk og dansk. 
  • Opptakskrav er autorisasjon som sykepleier, med godkjenning som anestesisykepleier og minst to års praksis med erfaring fra barneanestesi. 
  • Arbeidsgiver må bekrefte godkjent praksisplass. 
  • Koster 26 500 kroner pluss semesteravgift. 
  • Oppstart høst 2024. 
  • Søknadsfrist 15. mai 2024.

Kilde: Universitetet i Sørøst-Norge

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Eva Marie Ballo

Pensjonist
1 uke 2 dager siden

Gratulerer Ros Marie- tenk at alt du jobbet for nå er virkelighet. Du fortjener medalje for strevet!!!!!

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse