fbpx Kvinner fra 15 til 101 år går til jordmor i Sverige Hopp til hovedinnhold

Kvinner fra 15 til 101 år går til jordmor i Sverige

Jordmødre i Sverige

Jordmødre styrer egne helsesentre som gir råd og hjelp til kvinner i alle aldre. Tilbudet er gratis og lett tilgjengelig i hele landet.

– Vår eldste pasient er født i 1922. Hun kommer innom to ganger i året nå for å skifte prolapsring.

Det forteller jordmor Anette Lycke på Barnmorskemottagningen, et jordmordrevet helsesenter for kvinner i Ängelholm kommune i Skåne sør i Sverige.

– Den yngste har vært 15 år. Vi har et tilbud for alle, sier kollega Tina Andersson.

De har begge rundt 30 år bak seg i jordmoryrket, de fleste på kvinnehelsesenteret i Skåne.

Sverige har 662 slike offentlige sentre spredt ut over hele landet. De håndterer ikke bare svangerskap, fødsel, barsel og underliv, men også familieforhold og den generelle helsen. Tilbudet er gratis.

Dette imponerer lederen for det norske Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup.

– Sverige ligger 20 år foran Norge, da de utnytter jordmødres spesialkompetanse på en god måte, sier hun.

– Det er helheten i kvinnens liv satt opp mot helseaspektet. De ser hele kvinnen og setter inn tiltak tidlig og styrker det friske i kvinnelivet.

Det er en god fordeling av ressurser. Legene tar seg av de syke, mens jordmødrene tar seg av de friske, og det er generelt et godt tverrfaglig samarbeid, mener Schjelderup.

Senteret i Ängelholm har en egen satsing på overgangsalder. Anette Lycke er spesielt engasjert i dette.

– Kvinner i overgangsalderen er friske, men de har mange symptomer som behandles medisinsk. Er du deprimert, blir du medisinert. Sliter du med søvn, blir du medisinert. Hvis du i det hele tatt blir tatt på alvor av leger. Få ser symptomene i sammenheng og at de kan skyldes klimakteriet. Derfor startet vi foredrag om overgangsalder seks ganger i året hos oss, forteller Lycke.

Bildet viser den svenske jordmoren Anette Lycke.

Gode, svenske tilstander

En liten historietime er viktig for å forstå dagens svenske suksess.

På 1700-tallet ble de første profesjonelle jordmødrene utdannet. I 1819 bestemte staten seg for å betale utdanning for alle, slik at alle sokn i landet skulle ha en utdannet jordmor. Det sikret bedre hjemmefødsler, og mot slutten av århundret var det en markant nedgang i mødre- og barnedødelighet. Senere så en at jordmødre også kunne gjøre nytte under selve graviditeten.

– Rundt 1930 begynte for alvor utviklingen mot jordmorsentrene slik vi kjenner dem i dag, forteller president Eva Nordlund i det svenske jordmorforbundet, Barnmorskeforbundet.

– Jordmødre tok allerede på 1940-tallet ansvaret for familieplanlegging, graviditetsovervåkning og suksessivt også for kompliserte graviditeter i samarbeid med legene.

Det var fremdeles en liten andel hjemmefødsler, men de minsket i antall. Etter hvert får jordmødrene også fullt ut ansvaret for prevensjon, fra å skrive ut p-piller til å sette inn hormonspiral.

– I 2011 ble det fritt helsevalg i Skåne, som har 1,3 millioner innbyggere. Kvinner kan nå velge det jordmorsenteret de vil, uansett hvor de bor. Private tilbud fins også, med samme krav som de offentlige, sier Anette Lycke.

Kravet er at det skal være fast jordmor og at senteret er åpent minst 20 timer i uka. 

– Vi har for eksempel fire jordmødre, en helsefagarbeider, åpent mandager til klokken 19 og andre hverdager til klokken 16, forteller Lycke.

Alle sentrene skal tilby: 

  • fødselsforberedende kurs
  • foreldrekurs med ammeinformasjon
  • prevensjonsrådgivning
  • celleprøvetaking
  • tester for og behandling av kjønnssykdommer

– Så kan man også tilby klimakterierådgivning og henvisning til psykolog og sexolog, forteller Anette Lycke.

Bildet viser en gate i småbyen Ängelholm i Skåne i Sverige

Livets høst, eller vår?

Nå har jordmødrene på Ängelholm laget brosjyrer om overgangsalderen som skal spres i nærområdet, som blant annet omfatter Helsingborg med 100 000 innbyggere 30 minutter unna.

– Faktisk har flere leger sagt at de gjerne vil komme. Det er jo bra. For vi trenger bedre kunnskap hos alle. Vi kan jo starte med å se mer mot Asia, der de kaller overgangsalderen for livets andre vår. Og ikke livets høst, sier Tina Andersson med en smil.

Bildet viser reklameplakat for klimakterierådgiving

Men det er mye alvor – og arbeid – som ligger bak. Anette Lycke forsker også på emnet.

– Egentlig er mye av kvinnehelse oversett. Trolig fordi alt er så normalt. Det er normalt å føde barn, normalt å ha smerter når en har mens, klimakteriet er så normalt. Det er likevel plagsomt, forringer livskvalitet og påvirker jobb og samliv. Vi forteller hva som skjer i kroppen. Har du kunnskap, er det lettere å akseptere det og dermed få det bedre. Mange setter også pris på at vi tar oss god tid, og at det er gratis å komme, sier Lycke.

Eva Nordlund ønsker at jordmødre får en enda sterkere og tydeligere rolle og tror neste steg er helsehjelp for godt voksne kvinner i hele Sverige.

– Hvorfor ikke ha et fast «senere i livet»-besøk etter samme mal som barseloppfølging? Der vi tilbyr en samtale til kvinner som har fylt 50 år og sjekker hvordan de har det? Om de har mens eller ikke, plages med inkontinens, eller hvordan det kjennes i underlivet?

Bildet viser Eva Nordlund, leder i Svensk Barnmorskeforbundet

Spør om vold i familien

Graviditetskontroller står fremdeles for 75 prosent av hverdagen til jordmødrene. En frisk kvinne med et normalt svangerskap treffer ikke en lege, verken før fødsel eller ved oppfølging. Det har likevel vært store endringer i hvordan de følger opp den gravide og hvor tett de går inn på livet hennes.

– For 20 år siden gikk det mer på det medisinske. Nå er det også fokus på helse og det psykososiale, forteller enhetssjef og jordmor Lena Månsson i Barnmorskemottagningarna Helsingborg/Ängelholm.

Fornøyd med å kunne velge fødested

Det har Amanda Persson fått erfare. 33-åringen venter sitt første barn, etter seks års venting og ett IVF-forsøk.

– Da de spurte meg om jeg opplever vold og trusler i forholdet mitt, ble jeg først forbauset. Ingen har spurt meg om det før. Men det er bra! Du er i en trygg atmosfære, og jordmødre kan fange opp mange som ikke har det bra. 

Persson er generelt fornøyd, hun kan også velge hvilket sykehus hun vil føde på. I Skåne er det seks sykehus innen 100 kilometers radius. Mange, som Persson, foretrekker Helsingborg da en får enerom der.

– Det er også flott at en kan velge jordmorsenter selv. Så er det også fint å vite at en kan få råd senere i livet, også. Jeg fikk forresten tatt celleprøve her, så alt er virkelig ivaretatt.

Jordmor Anette Lycke med en gravid

Mener jordmødrene kan bidra mer

Som ansatt i region Skåne er jordmødrene også ute i distriktene på ulike helsestasjoner for ungdom og familier en til to dager i uken. Dette da mange ikke har førerkort, eller det er for langt til jordmorsentrene. De ser likevel forbedringspotensial i systemet.

– Vi har samme lokaler som legesentret, men ikke samme sjef og ikke samme journalsystem. Så går en kvinne på legesenteret til en lege der, ser ikke legen hva vi har gjort. Vi har ellers vår egen lege på senteret, sier Anette Lycke.

De mener de kunne bidratt enda mer, som å skrive ut hormonpreparat til overgangsalderen eller lokaltvirkende østrogenpreparat.

– Vi kan kvinnehelse. Ingen ser flere underliv og slimhinner enn oss. Halve befolkningen er kvinner. 70 prosent får det vanskelig i overgangsalderen, og 30 prosent trenger behandling. Nå må vi henvise videre. Når det gynekologiske tilbudet i tillegg reduseres mange steder, kunne vi virkelig gjort en forskjell. Vi gjør jo en leges eller en lett utgave av en gynekologs jobb hver dag, sier hun.

– Tungvint i Norge

Skal vi få satt dette i et liknende system i Norge, mener Hanne Charlotte Schjelderup at vi må ha et bedre samarbeid med helsemyndighetene og legene. For jordmødre ønsker et godt samarbeid. For det er ikke nødvendig at norske kvinner skal til fastlege for generell kvinnehelse-undersøkelse hvis kvinner heller ønsker å bruke jordmor.

– Vi er godt utdannet fra fødsel til overgangsalder. Nå er det tungvint, uhensiktsmessig og kan også utgjøre en risiko for kvinnen når en jordmor finner noe patologisk ved en underlivsundersøkelse. Hun må henvise til fastlege, som så henviser til gynekolog. Hadde vi hatt henvisningsrett og ikke bare henvisningsplikt, kunne dette vært gjort raskere og bedre for kvinnen. Og det ville blitt billigere for samfunnet. Dette har vi tatt opp med Helsedirektoratet gjentatte ganger, sier Schjelderup.

Hanne Charlotte Schjelderup

Økonomiske interesser i det norske systemet

Schjelderup mener vi stamper i gamle, uheldige rollemønstre som er utdatert og ikke møter befolkningens behov for helsehjelp på rett nivå. Gynekologer får ikke refusjon når henvisning kommer fra jordmor. Leger får penger for å sette inn spiral.

– Vi har altså et system der legen får takst for ulike undersøkelser, mens jordmødrene ikke får det. Vi ser sterk motstand hos samarbeidende profesjoner som har økonomiske interesser i gravide hver gang de sier noe om vår jordmorkompetanse og hva vi kan tilby av helsehjelp til befolkningen. Det er merkelig i 2023. Vi trenger en utvikling slik at kvinner kan få rask og god helsehjelp som er et lavterskeltilbud.

Hun sier også at jordmødre som er i praksis under sin videreutdanning hos leger, har meldt om at de har fått følgende beskjed: «Du kan øve på å sette spiral her når du utdannes, men ute i den virkelige verden er det jeg som lege som skal gjøre det».

– Men jeg registrerte for kort tid siden at presidenten i Legeforeningen sa at fastlegekrisen gjør at en må se på hva annet helsepersonell kan gjøre minst like godt som legene.

Lang ventetid på henvisning

Schjelderup understreker at det selvsagt er mange flinke fastleger med interesse for svangerskap og kvinnehelse.

– Likevel møter norske kvinner leger som ikke ønsker å utføre underlivsundersøkelser, og henviser kvinner videre til spesialisthelsetjenesten som har svært lang ventetid. Kvinnehelse er jo jordmødres spesialfelt, og det må jo være et mål å bruke mer av oss som er spesialutdannet på feltet og at helsehjelpen er rettet mot befolkningens behov.

I teorien kan man allerede i dag, selv om man ikke er gravid, velge å henvende seg til en jordmortjeneste i kommunen for å ta en underlivsundersøkelse, eller for prevensjon, helsesjekk eller familieplanlegging.

– Utfordringen er at det er under 600 jordmorårsverk i norske kommuner, og årlig er det 56 000 kvinner som føder. Så vi trenger også å utdanne flere jordmødre og beholde dem i jordmorarbeid om vi skal få til et liknende system som i Sverige.

Svenske råd

Hvilke råd har svenskene til oss? President Eva Nordlund i det svenske forbundet tror at dersom Norge skal lykkes i å ta igjen Sverige, må det til en tydelig retning fra statlig hold.

– Det må være en vilje fra statlige myndigheter som organiserer helse og omsorg. Det er jo bare å se til andre land. Våre sentre har fungert siden 1940-tallet og utvider stadig sitt felt innen kvinnehelse. Og alle kvinner i Sverige bruker oss. Det er bra både for folkehelsen og hele samfunnet.

Velger bort kvinner

Anette Lycke og Tina Andersson er ikke i tvil om at jordmødre er viktig for kvinner, uansett alder, av mange grunner. Det er ikke et fastlegesystem i Sverige, du er tilknyttet et legesenter og kan i prinsippet få en ny lege hver gang.

– Vi vet også at noen leger ikke vil snakke om overgangsalder eller sier de ikke vil ta underlivsundersøkelser. Tenk at de kan få lov til å velge bort halvparten av befolkningen for at de synes noe er ubehagelig. Svenske leger er etter min mening også mest opptatt av det syke, å medisinere, sier Tina Andersson.

Jordmødrene er stabile holdepunkter for mange. Selv når noen pasienter flytter, velger de likevel å kjøre en time ekstra for å beholde sin jordmor.

– Jeg har fulgt en kvinne gjennom fire svangerskap, der det ene nesten endte galt for både mor og barn. Nå gir jeg henne råd om klimakteriet. Du kommer veldig tett på, sier Anette Lycke.

Tina Andersson opplever også at hun får høre de nære historiene hver gang hun sier hun er jordmor.

– Kvinner åpner seg opp. Det er rett og slett magisk!

Bildet viser den svenske jordmødre ved jordmorsentralen i Ängelholm
Fakta
Sverige i tall

Sverige har utdannet jordmødre siden 1700-tallet.

Barnmorskeforbundet ble grunnlagt i 1886

Fagbladet «Jordemodern» kom ut første gang i 1888

  • Det er 662 offentlige jordmorsentre, som kalles barnmorskemottagningar på svensk, samt mange private.
  • Antall aktive jordmødre er rundt 6400, ifølge det svenske fagforbundet. Men en vet ikke hvor mange som faktiskjobber i yrket. Mange jobber som sykepleiere. I Norge har vi om lag 3000 yrkesaktive jordmødre.
  • De har tolv universitet og høyskoler som utdanner jordmødre. To i Stockholm, Göteborg, Lund, Umeå. Borås, Falun, Linköping, Skövde, Kalmar, Västerås og Uppsala. I Norge har vi jordmorfag på fem utdanningssteder.
  • Det er jordmormangel i alle Sveriges 21 regioner.
  • Sverige har 10,2 millioner innbyggere. Norge har 5,4.

(Kilder: barnmorskeforbundet.se, ssb.no, utdanning.no og 1177.se)

1 Kommentarer

Johanne Kolvik Iversen

Fødselslege
2 uker 4 dager siden

Jeg vil bare komme med en bønn: Vi har én oppgave som kun jordmødre, ingen andre kan gjøre, og det er å stå med kvinnene i fødsel. For denne oppgaven er de uerstattelige. For alle andre oppgaver, fra fødselsomsorg til celleprøve, prevensjon og alt annet beskrevet i denne artikkelen finnes det andre yrkesgrupper som dekke oppgaven. Vi har verdens beste fødselshjelp, bedre enn også Sverige, noe som i stor grad skyldes vår organisering med i utgangspunktet jordmorstyrte fødsler. Vi må ha fokus på å få nok jordmødre på landets fødeavdelinger før vi fokuserer på andre oppgaver.

Hormonterapi kan trygt brukes i overgangsalderen Forrige artikkel Eldre innvandrerkvinner har dårligere helse enn resten av befolkningen Neste artikkel