– Vi sitter i mindre grad etter arbeidstid og dokumenterer

Innføringen av Helseplattformen (HP) på St. Olavs hospital har vært langt fra knirkefri. Blant annet var antall brudd på arbeidsmiljøloven tredoblet i november grunnet innføringen av systemet.

Etter at det nye journalsystemet ble innført 12. november, har sykehuset økt bemanningen og til dels kjørt doble vaktskift for å kunne håndtere pasientene.

Amalie Wiborg Olsen er sykepleier på ortopedisk avdeling på St. Olavs hospital i Trondheim. Hun var på HP-kurs februar 2022 og fikk etterpå tilgang til treningsbasen.

Opplæring

Siden har Olsen drevet opplæring av de andre sykepleierne, hjelpepleierne og helsefagarbeiderne ved alle sengepostene på klinikk for ortopedi, revmatologi og hudsykdommer.

De fire første ukene, etter 12. november, var også amerikanere fra Epic, selskapet som har utviklet grunnplattformen for HP, inne og bidro i ulike supportrom og der det trengtes.

Olsen forteller at de bruker den håndholdte versjonen av HP mye. Den kalles «Rover».

– Vi har to ulike mobilvarianter. Legene har en iphoneapplikasjon som kalles «Haiku», og vi har «Rover». Den fungerer på Myco-mobilen, forteller Olsen.

Roveren fungerer slik at ansatte logger seg på mobilen med en liten stikke de har hengende rundt halsen. De kaller den for «Fido» eller «nøkkelbrikken». 

Man kan enkelt bytte batteri på den når den lades ut.

– Det har blitt mange nye ord, sier Olsen.

På hvert rom hun går inn, får hun opp deler av pasientens journal. Her kan helsepersonellet dokumentere i sanntid hva de foretar seg.

– Legemiddeladministreringen gjennomføres også i stor grad ved hjelp av Rover, der vi nå forsøker å gjennomføre lukket legemiddelsløyfe, som har som mål å minske feilmedisinering, forklarer sykepleier Olsen.

Hun sier at det å få tatt unna dokumentasjonen i sanntid gjør at du kan få gjort mer. Samtidig krever nok lukket legemiddelsløyfe mer arbeid i forkant av administreringen.

– Vi sitter i mindre grad etter arbeidstid og dokumenterer, forteller hun.

– Dama fra Rema

– Jeg skanner pasientens armbånd og medisinkoden, slik at de får rett legemiddel, i rett dose, til rett tid. Jeg sier ofte at her kommer dama fra Rema, sier Olsen lurt.

– Det er et smartere system, men ikke en robot. Du skal fortsatt ta vare på pasientens grunnleggende behov, og det kliniske blikket må med. Vi bare dokumenterer på en annen måte.

Hun sier det er viktig å tenke etter hvordan de skal gjøre jobben og ikke bare følge de råd og andre gjøremål som kommer opp i Roveren. Olsen syns det er lett å bli blendet av dataprogrammet. Det er enormt med beslutningsstøtte og varsler. Noen opplever nok en slags form for «menyblindhet» allerede.

– Det legges inn medikamentvarsler og andre interaksjoner. Hvis du blander medisiner som kan ha negativ effekt, sier systemet ifra. Det er veldig bra.

– Men vi må tenke selv. Man får ikke hjelp til alt fra systemet.

– For eksempel varsler systemet om medikamentinteraksjoner og duplikater, og du vil få beskjed om du har skannet et medikament som ikke er planlagt på aktuelle tidspunkt, noe som er veldig bra, forteller Olsen.

Systemet som forteller sykepleieren hva de skal gjøre hos pasienten, kalles «Brain». Det er som en tidslinje med oppgaver. 

– Få pust i bakken

Olsen mener det har vært en slags opplevd unntakstilstand på St. Olavs siden pandemien startet i 2020.

– Det har gått kast i kast, og det har vært få pust i bakken, sier hun.

Hun syns det har vært vanskelig å få satt av god nok tid til opplæring for alle. Sykdomsfravær og en stadig mer dynamisk sykehushverdag er en dårlig kombinasjon når man skal få en hel haug av mennesker gjennom et ganske heftig opplæringsopplegg.

Mange ønsker om forandring

På sikt håper hun de kan unngå alle feilmeldingene.

– Vi sender inn masse forbedringsønsker. Noen må gjennom en beslutningsprosess, forteller hun.

Helseplattformen er bygd slik at noen feilmeldinger tas opp i fagteam helse, fagteam data eller fagteam IKT. Det er også en egen felles beslutningsgruppe over disse igjen.

– Feil med prioritet én går ofte raskt å få løst. Vi kan til og med bli ringt opp på privattelefonen om disse, forteller hun.

Små ting blir viktig

– Det er godt for oss at Helseplattformen nå ser på de feilene som er meldt inn her. Det er viktig å føle at man blir sett og hørt.

– Når vi får gehør på saker som meldes inn, uansett om det virker som småting, så nyter nok de også litt mer godvilje fra de ansatte rundt omkring på sykehuset, mener Olsen.

Slik ser HP-programmet ut