Dom i historisk rettssak: OUS har ikke brutt menneskerettighetene

Oslo universitetssykehus ble saksøkt av pårørende etter at deres mor døde. Saken har vært behandlet av Statsforvalteren og Norsk pasientskadeerstatning. Alle har konkludert med at pasienten som døde, ikke fikk forsvarlig helsehjelp.

Retten til liv

8. mai startet den tre dager lange rettssaken i Oslo tingrett. For første gang er et norsk sykehus saksøkt for brudd på menneskerettighetenes artikkel 2, om retten til liv.

Kort oppsummert mener de pårørende at de ansvarlige legene kunne reddet livet til moren om de hadde lyttet til sykepleierne som varslet om en forverret tilstand.

Rettssaken foregikk bak lukkede dører, og alle vitnene ble ilagt taushetsplikt. Prosessfullmektig Alexander Schimmelpfennig Nygaard fra advokatsamarbeidet Sjødin, Meling & co. representerte de pårørende under rettssaken.

Sykepleien snakket med Nygaard etter rettssaken. På grunn av taushetsplikten var det vanskelig å få detaljer, men han var spent på hvordan retten ville vurdere saken.

Dommen har falt

24. mai kom dommen.

Oslo universitetssykehus ble frikjent, og slik tingretten har vurdert det, har ikke sykehuset brutt artikkel 2 i menneskerettighetene. De pårørende ble likevel fritatt fra å betale saksomkostningene.

Sykepleien har kontaktet Advokatsamarbeidet Sjødin, Meling & Co for å få en kommentar til dommen. Det har de ikke ønsket. Det er derfor uvisst i skrivende stund om saken vil bli anket til lagmannsretten.

Hva skjedde?

Dødsfallet skjedde ved gastrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus tilbake i 2018. Hendelsen er kort oppsummert som følger:

Pasienten ble innlagt på Oslo universitetssykehus med akutte magesmerter. Hun hadde i tillegg flere diagnoser og fikk palliativ behandling for en av dem.

Etter at pasienten hadde gjennomgått undersøkelse, ble det bestemt at hun skulle opereres. Etter operasjonen ble hun overført postoperativ avdeling og ble liggende litt lenger enn planlagt på grunn av høy CRP. Ved testing ble respirasjonen ansett som tilfredsstillende.

Da hun ble overflyttet til sengepost, var hun i bedring og ansett som stabil. I journalnotatet heter det at pasienten var svært tungpustet, men at det ikke var uventet på grunn av de andre diagnosene. Det ble tatt røntgen av brystkassen og vurdert flytting tilbake til postoperativ avdeling.

På et legemøte senere på dagen ble det bestemt at hun skulle bli på sengepost, men at hun skulle fortløpende følges opp av vakthavende lege.

Sykepleierne urolige

Om kvelden ble legen hentet til sengeposten fordi sykepleierne vurderte at pasienten trengte umiddelbart tilsyn av lege. Legene undersøkte pasienten, og det ble bedt om akutt-tralle for å overføre pasienten tilbake til postoperativ avdeling. Pasienten ble erklært død en halv time senere, og legen besluttet at det ikke skulle forsøkes gjenoppliving.

Saken har som nevnt blitt behandlet av Statsforvalteren og Norsk pasientskadeerstatning. Alle instanser har kommet til at pasienten ikke fikk forsvarlig helsehjelp, og de pårørende fikk tilkjent erstatning.

Hva retten har vurdert

Retten har vurdert om staten har oppfylt sine forpliktelser for å sikre en effektiv regulering av pasienters liv. Retten gir de pårørende rett i at OUS ikke ga et presist bilde av dødsårsak og sykdomsbilde i hendelsesanalyserapporten sykehuset laget etter dødsfallet.

Når det er sagt, mener retten likevel at det samlet sett ikke er gjort feil eller forsømmelser som overskrider terskelen for når behandlingsfeil kan anses å utgjøre en krenkelse av menneskerettighetenes artikkel 2.

Retten konkluderer derfor med at staten ved Helse- og omsorgsdepartementet frifinnes.