fbpx Dette har du rett til når du ammer Hopp til hovedinnhold

Dette har du rett til når du ammer

bildet viser ammende mor

Alle som ammer, har rett til en time betalt ammefri. Sykepleiere på sykehus og i kommuner har rett til to timer betalt ammefri. Likevel sliter noen med å få det de har rett til.

Det er nedfelt i arbeidsmiljøloven § 12-8 at alle som ammer, har rett til fri fra arbeidet sitt for å amme.

Så lenge barnet er under ett år og man jobber sju timer eller mer per dag – inkludert ulønnede pauser som lunsj – har man rett til en time betalt ammefri per dag.

Jobber man mindre enn sju timer, har man rett til å ta ut så mye ubetalt ammetid som man har behov for. Det er ingen øvre grense for barnets alder for retten til ubetalt ammefri.

Arbeidsgiver kan ikke styre når det skal tas fri

Arbeidstilsynet skriver på sine nettsider:

«Arbeidsgiver kan ikke styre når arbeidstakeren tar fri. Dersom ammefri fører til problemer eller ulemper for arbeidsgiver, er det arbeidsgivers ansvar å løse dette.»

Arbeidsgiver kan dermed ikke nekte arbeidstaker ammefri på grunn av lav bemanning.

Men ammefri kan ikke bli brukt for å kompensere for nattamming eller amming på andre tidspunkt enn det tidspunktet man faktisk tar ut ammefri på.

Sykepleiere har rett til inntil to timer ammefri

I tillegg har Norsk Sykepleierforbund (NSF) forhandlet frem sentrale avtaler med både Spekter, KS og Oslo kommune om rett til inntil to timer betalt ammefri per dag. Det vil si at sykepleiere ansatt i både sykehus (Spekter-området) og kommuner (KS-området) har rett til dette, dersom de faktisk ammer i to timer.

Ordlyden er litt ulik i de tre ulike avtalene, men det er greit å huske at retten til ammefri er knyttet til faktisk behov for amming. Det er ikke en to timers generell rett til arbeidstidsforkortelse.

Les mer om ammefri på NSFs nettsider.

I sentral overenskomst med Spekter står det:

«Arbeidstaker gis fri med full lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Friperioden vurderes i forhold til antall timer det arbeides pr. dag.»

NSF har med en kommentar i overenskomsten: «Bestemmelsen er en utvidelse av de rettigheter som følger av protokoll fra de innledende forhandlingene (pkt. 4.1), der fri med lønn under amming er knyttet til barnets første leveår, og fri gis i forbindelse med at det arbeides hele dager. Det er dessuten en utvidelse i forhold til den retten som følger av arbeidsmiljøloven § 12-8.»

I KS' hovedtariffavtale står det:

«Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn i barnets første leveår. Ved særskilt behov hos barnet gis fri med lønn også ut over barnets første leveår.»

I avtalen med Oslo kommune står det:

«Arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag, gis i barnets første leveår tjenestefri med lønn inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. Ved særlige behov kan tjenestefri med lønn ut over barnets første leveår vurderes. For deltidsansatte med redusert arbeidsdag foretas en forholdsmessig beregning av lønnet tjenestefri, men med rett til tjenestefri etter reglene i arbeidsmiljøloven § 12-8».

– «Særlige behov» dreier seg stort sett om barn med kroniske sykdommer eller eventuelt for tidlig fødte. Så vidt jeg vet, har vi ikke tvistet på dette i Oslo kommune, sier nestleder ved NSFs oslokontor, Ann Kirstine Kirk.

Bildet viser Lill Sverresdatter Larsen

Et kjent problem for NSF

– Vi vet at det å få ammefri er et problem ute på arbeidsplassene, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.

Det kom frem under arbeidet til utvalget som skulle se på konsekvensene av tredelt foreldrepermisjon og blant annet praktiseringen av retten til ammefri. Rapporten ble klar i fjor og leveres til høstens landsmøte.

– Men få av sakene kommer til NSF sentralt, så vi får ikke prøvd dem ut, påpeker Larsen.

Hun skulle gjerne sett flere av sakene sentralt, men forstår at det er et tidsaspekt her som gjør det vanskelig i praksis:

– Sykepleieren og barna deres kan ikke vente på lang saksbehandling for å utøve retten til ammefri.

Larsen mener bestemt at arbeidsgiverorganisasjonene også bør være opptatt av at retten til ammefri overholdes, for å beholde arbeidstakerne sine.

– Jeg kjenner selv til en sykepleier som sluttet i yrket fordi hun ikke fikk ammefri. Det bør være mulig å være kvinne, føde barn og amme barnet ditt slik du har rett til – også i norsk helsetjeneste.

Vanskeligere på sykehus enn i kommunen i Oslo

Hos NSF Oslo får vi vite at det ikke er mange slike saker:

– Tillitsvalgtapparatet i Oslo har få saker om problemer med å få fri for amming. Stort sett ordner det seg OK mellom leder og ansatt, sier nestleder Ann Kirstine Kirk og legger til:

– Mitt inntrykk er at ammefri ofte er vanskeligere å få til på sykehus enn i kommunen. Men vi får saker på dette også i Oslo kommune, bare ikke så ofte.

Tvisteløsningsnemnda eller diskrimineringsnemnda

Det går også an å kontakte arbeidstilsynet eller bringe saken frem for tvisteløsningsnemnda eller diskrimineringsnemnda.

Frist for å bringe sak inn for tvisteløsningsnemnda er fire uker etter at arbeidsgivers skriftlige avslag er kommet frem til arbeidstaker.

Siden 2009 har nemnda truffet vedtak i seks saker, hvorav tre fikk medhold og tre ble avvist.

Konflikter om ammefri

– Hva anbefaler NSF sine medlemmer å gjøre dersom det oppstår konflikter rundt ammefri?

– Først og fremst gjelder det å få en dialog med arbeidsgiver om rettigheter og mulige løsninger, sier Aud Jorunn Hovland, seniorrådgiver i forhandlingsavdelingen hos NSF.

– Hvis medlemmet ikke når frem hos sin leder, anbefaler vi å kontakte sin lokale tillitsvalgte eller eventuelt hovedtillitsvalgte. Når man ikke frem her, kan man kontakte fylkeskontoret, som eventuelt kan vurdere sak til hovedkontoret.

Hovland trekker også frem verneombudet på arbeidsplassen som en aktuell person å kontakte for å for å få tatt utfordringen opp som et arbeidsmiljøspørsmål i virksomheten, og da gjerne i samarbeid med tillitsvalgte/hovedtillitsvalgte.

– Dersom vedkommende ikke er medlem i en arbeidstakerorganisasjon, vil verneombudet være muligheten, råder hun.

Sykepleien vil gjerne høre sykepleieres erfaringer med å få ammefri. Send en e-post til eivor.hofstad@sykepleien.no

3 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Jenny

Sykepleiere
11 months siden

Jeg fikk planlegge min ammefri utfira når det var hensiksmesig. Jeg tok ikke ut Max tid pga jeg hadde rett til det. Det var fint å kunna gå komme senere dersom det var behov og gå tidligere fra vakten. Vet at Mange ønsker ta ammefri de to siste timren av vakten, hvilket jeg ikke tror er reall ammetid. Viktig at ikke ammetid missbrukes. Det er en flott mulighet å kunne kombinere å amme med jobb. Amme behovet er ikke 2 t samlet per dag. Det å få amme fri i starten etter man kommer tilbake fra jobb hjelper mye på nye rutiner som må til i familjen for å få jobb og småbarnsliv å gå opp.Det er en stor overgang. Men når man er tilbake i jobb trengs man også i driften. Viktig å bruke denne fine rettighet til sin hensikt. Jeg husker min jordemor fortalte om at hun syklet hjem for Lunsj pause for å amme. Det er å ta ut ammefri utfira barnets behov det ♥️

Håkon Jensen-Tveit

Sykepleier.
11 months siden

Hva med oss som er tilbake på jobb ? Et sted jeg arbeidet, måtte folk komme på jobb kl 06 fordi nattevakten skulle hjem for å amme.

Blir babyen skadet om han/hun en gang i døgnet får mat fra tåteflaske gitt av far, de gangene mamma er på nattevakt.

Alle goder for småbarnsforeldre går ut over noen, de som ikke har småbarn. Det er bare å stille opp, uten ekstra lønn eller skattefradrag.

Selene

Sykepleier
5 months 2 weeks siden

Interessant utsagn, Håkon. Det er synd at vi har slike holdninger. Husk at vi som ammer vet veldig godt «ulempen» for avdelingen ammefri utgjør, og vi allerede sitter med dårlig samvittighet for dette og for at vi må dra fra fullammende barn hjemme allerede etter 5-6 mnd for å jobbe (ettersom perm er tredelt).
Da hjelper det ikke at kollegaer og individer i samfunnet ser på dette som et problem og møter oss på en slik måte. Dette er en fantastisk gode som alle burde være glad for! Det er ekstremt mange helsegevinster for både baby og mor med amming. Vil også legge til at morsmelk (eller morsmelkerstatning) skal være hovedernæring første leveår, slik det er nå tvinges vi mødre i stor grad til å gjøre fast føde til hovedernæring. Amming skjer gjerne flere ganger i løpet av natten, enn en gang på morgenen. Det vil si at barnet til kollegaen din du nevner har med stor sannsynlighet allerede fått både en eller to flasker med forhåndspumet melk (pumping inngår også i ammefri).

Så er det faktisk arbeidsgivers ansvar å sørge for driften, ikke den ammende arbeidstaker som kun ønsker å gjøre det rette for sitt lille barn. Det står tydelig i lovverket. Vil også tro det står noe i lovverket om at ingen kan tvinges til å komme på jobb 1-2t før vaktstart uten økonomisk kompensasjon.

Som svar på av Anonym (ikke bekreftet)

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse