Helsepersonell kan forebygge dødsbranner

I en artikkel i Sykepleien 20. desember ble lederen for Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen sitert på at brannvern ikke er en sykepleieroppgave. Samtidig skriver Larsen i slutten av artikkelen at sykepleiere har kompetanse til å «følge opp pasientene og forebygge skade eller forverring av tilstand». Dette vil vi gjerne kommentere.

Helse- og omsorgstjenesteloven sier at kommunen skal forebygge skade, og Helsedirektoratet har presisert at denne plikten også gjelder skade som følge av brann. Helsetilstand og levevaner til en person har mye å si for risikoen for å dø i brann.

Både Helsetilsynet og Statsforvalteren har slått fast at kommuner har brutt kravet til forsvarlighet i helse- og omsorgstjenesten ved å ikke ha rutiner for å forebygge brann eller vurdere risiko ved å la pasienter røyke alene.

Sykepleiere er i en særstilling

Brann er farlig og kan få alvorlige konsekvenser. Hvert år brenner det i mange norske hjem, og i de aller fleste tilfellene går det bra med menneskene som bor der. De som dør i brann, har svært ofte risikofaktorer som gjør at de ikke klarer å ta vare på egen brannsikkerhet. Gjennom forskning ser vi at dødsbranner kunne vært forhindret med riktige tiltak.

Sykepleiere og annet helsepersonell i hjemmetjenesten er i en særstilling. Ved hjemmebesøk kan de oppdage fare for brann og forebygge dødsbrannene.

Brann- og redningstjenesten skal fortsatt ta seg av tilsyn og gi informasjon om generell brannsikkerhet. De har kunnskap om boligen oppfyller de kravene som lovverket stiller til brannsikkerhet, men de kjenner ikke personen som bor der. De vet ikke om hen går på medisiner som gjør at reaksjonsevnen blir svekket, om personen røyker eller har nedsatt mobilitet.

Mange omkomne har tjenester fra kommunen

Fylkeslederen i Sykepleierforbundet i Telemark/Vestfold sier i artikkelen at det «ikke er unaturlig for sykepleiere, som en del av pasientsikkerhetsvurderingen, å tenke på brannfare og fallfare i hjemmet for å sikre at pasienten bor forsvarlig». Hun peker også på at det er vesentlig å se hvor grensen går mellom hva som faller innenfor sykepleierne og hjemmetjenestens oppgaver og hva andre burde gjøre.

Dette er vi helt enige i. Gjennom et treårig prosjekt i samarbeid med Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har vårt hovedbudskap vært å styrke samarbeidet mellom brannvesen, helsesektor og andre kommunale tjenester for å øke brannsikkerheten hos utsatte grupper.

Vi har møtt både helsetjenester og brannvesener i svært mange kommuner. Vi ser at det mange steder er utarbeidet sjekklister som skal være med på å forebygge alle typer boligbranner. Men vi vet at det er forskjell på å forebygge «vanlig» boligbrann og dødsbrann. De fleste boligbranner starter på kjøkkenet, mens de fleste dødsbranner starter på stue og soverom. Dødsbrannene har åpen ild som mest kjente årsak. Mange av de omkomne har tjenester fra kommunen.

Røyking, mobilitet og evnen til å oppfatte og agere ved en brann er det sykepleiere og annet helsepersonell som har mulighet til å kartlegge og kompetansen til å vurdere.

Enkelt å vurdere risiko hos en bruker

Det skal ikke ta lang tid å vurdere risiko for dødsbrann hos en bruker. Det er her et godt samarbeid kommer inn. Brannvesenet kan holde kurs for helsepersonell om hva de skal være observante på. De fleste som kjenner pasienten / brukeren vil da kunne si noe om brannrisikoen kun ved å tenke seg om.

Målsetningen er at helsepersonell kan ta en rask vurdering på hvem som skal vurderes mer nøye og hvor det bør settes inn flere tiltak. Svimerker på gulv, sengetøy eller klær er et klart signal på at brukeren ikke er trygg nok mot brann. Helsepersonell kan i disse tilfellene råde pasienten til å røyke stående eller sette fram et glass vann som er enkelt tilgjengelig for å slukke glør som kan antenne tekstiler.

Andre ganger trengs det større tiltak for at hjemmet skal være trygt og tjenesten forsvarlig. Da må kommunen velge hvordan de organiserer oppfølgingen.

Forebygging er mange ganger en utakknemlig oppgave, og vi ser aldri brannene som ikke skjer. Men det er mye verre å se bilder fra et åsted hvor du kjente pasienten og du vet at brannen kanskje kunne vært forhindret.

Når flest mulig skal bo hjemme lengst mulig, har kommunen et ansvar for at boligen er trygg, både for den som bor der og den som utfører kommunale tjenester. Dette er ansvarsoppgave som løses best gjennom samarbeid.