fbpx Blodprøvetaking er mer enn et stikk Hopp til hovedinnhold

Blodprøvetaking er mer enn et stikk

Bildet viser blodprøvetaking

Det tekniske ved å stikke en kanyle i blodåren for å ta blod er ikke veldig komplekst. Men blodprøvetaking krever innsikt i en rekke faktorer som kan påvirke prøveresultatet.

I et innlegg i Sykepleien 9. oktober leser vi at portører avlaster sykepleiere med blant annet blodprøvetaking og andre oppgaver. Umiddelbart gleder vi oss over at sykepleierne får hjelp, men så melder det seg straks en del spørsmål:

Er det faglig forsvarlig å sette bort blodprøvetaking til portører? Har man vurdert oppgavens kompleksitet godt nok? Er portørene gitt opplæring av bioingeniører som har blodprøvetaking som sin kjernekompetanse? Har lederen sikret at oppgavene utføres med tilstrekkelig kontroll og tilsyn?

Helsevesenet trenger hjelp fra flere yrkesgrupper

Helsevesenet vil antakelig knele uten hjelp fra flere yrkesgrupper. Det blir betydelig mangel på bioingeniører, sykepleiere og annet helsepersonell, og vi ønsker at ansatte uten formell helsefaglig kompetanse skal få en legitim plass i personalgruppa.

Det er viktig at ledere ser systematisk på oppgavedeling og utnytter kompetansen best mulig. Vi ser at prosessen med å forskyve arbeidsoppgaver krever mot, åpenhet og faglig forståelse – både med tanke på hvilke arbeidsoppgaver som kan forskyves, og til hvem.

Krav og nødvendige kvalifikasjoner må være oppfylt

Hvorfor har Norge en autorisasjonsordning for helsepersonell? Autorisasjonsordningen gir helseprofesjoner rett til å bruke sin yrkestittel. Det er en bekreftelse fra offentlige myndigheter på at de formelle krav og nødvendige kvalifikasjoner er oppfylt.

I tillegg innebærer godkjenningen en kontroll av skikkethet og egnethet før det gis tillatelse til å arbeide i yrket. Det vil si at man har de nødvendige faglige kunnskaper, ferdigheter og personlige egenskaper som kreves for å jobbe i helsevesenet. 

Det er med andre ord en ordning som skal sikre at pasienter får omsorgsfull hjelp og blir møtt av personell som opptrer faglig forsvarlig. I tillegg regulerer helsepersonelloven hvordan vi som helsepersonell kan opptre og hvordan vi forvalter våre arbeidsoppgaver. Hvis vi skal sette bort oppgaver til uautoriserte, må vi sørge for at det er faglig forsvarlig. 

Kan lære opp andre yrkesgrupper

I henhold til helsepersonellovens § 5 Bruk av medhjelpere kan bioingeniører og annet helsepersonell overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis.

Ved norske sykehus er det bioingeniørene og medisinsk faglig ansvarlig ved laboratoriet som har det overordnede ansvaret for prøvetaking og analysering av biologisk materiale og utprøving og innføring av nye analyser på sykehus.

I flere tilfeller er det hensiktsmessig å lære opp andre yrkesgrupper i blodprøvetaking, men laboratoriet må vurdere deres kompetansenivå og graden av opplæring.

Blodprøvetaking krever innsikt

Det tekniske ved å stikke en kanyle i blodåren for å ta blod er ikke veldig komplekst. Men blodprøvetaking krever innsikt i en rekke faktorer som kan påvirke prøveresultatet. For eksempel kan både blodceller og biokjemiske komponenter i prøven påvirkes av pasientens tilstand, langvarig bruk av stasebånd, eller dersom prøverørene ikke blir blandet godt nok. 

Barn som er urolige og skriker under prøvetaking, kan før til at antallet hvite blodceller i prøven øker med inntil 50 prosent – og dermed gi et falskt bilde av barnets sykdomstilstand. I laboratoriene opplever vi daglig prøver som må tas på nytt eller resultater som forsinkes som følge av feil under prøvetaking.

Når en leder beslutter å sette ut blodprøvetaking, må det tas hensyn til kompleksiteten i arbeidsoppgaven og ikke minst hva som kan skje dersom blodprøvetakingen utføres feil. Jo større risiko for skade, desto større krav til forsvarlig utøvelse. Dårlig utført prøvetaking kan føre til feil eller forsinket diagnose og behandling, usikkerhet knyttet til prøveresultatet, eller en dårlig opplevelse med selve stikket.

Må vurderes i hvert tilfelle

Pasienter har krav på at blodprøvetakingen blir utført korrekt av personell med faglig kompetanse til å utføre oppgaven. Vi mener at personell som utfører blodprøvetaking, skal ha basiskompetanse innen anatomi, fysiologi og biomedisin og en god opplæring i faktorer som kan påvirke prøveresultatet.

Helsepersonelloven gir ikke anledning til å overlate oppgaver til en generell gruppe, men dette må vurderes i hvert tilfelle på bakgrunn av personens kvalifikasjoner.

Hvorvidt en portør kan være medhjelper i blodprøvetaking, vil derfor avhenge av portørens kvalifikasjoner og utdanning, samt den opplæringen som blir gitt. Jo mindre reelle og formelle kvalifikasjoner, desto lengre opplæring kreves, jamfør helsepersonelloven § 5.

Vi mener at en portør med utdanning som helsesekretær eller vernepleier, med tilstrekkelig opplæring fra laboratoriet, kan utføre blodprøvetaking. Ifølge lovverket er medhjelperen underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn, og det er derfor nødvendig at laboratoriet er tilgjengelig for å gi råd, veiledning og instruksjon underveis.

Det er lederen som må forvisse seg om at portørene, i dette tilfellet, har reelle kvalifikasjoner, er egnet og får nødvendig opplæring i blodprøvetaking.

6 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Mona

Helsesekretær
1 year siden

Helsesekretærer har i allefall i min generasjon 50+, opplæring i alle typer blodprøvetaking også celle culturer ved mistanke om hjernehinne betennelse. Setter og intravenøst og alle typer injeksjoner. Vet hvilke glass, stase eller ikke osv! Så er det en gruppe som ikke brukes fullt ut er det helsesekretærer. Kanskje velger helsesekretærer som synes dette er vanskelig jobb på sykehus? For på legekontor må de gjøre dette daglig!

Ellen

Helsesekretær
1 year siden

Dette har jeg undret meg over, - og kommentert på mange ganger. Hvorfor skal nye grupper/yrker utvide "reportoaret" av arbeidsoppgaver når de som allerede har dette i sin utdannelse ikke blir benyttet? Det er jo derfor jeg aldri har hatt lyst til å jobbe på sykehus - der får jeg brukt kun halve utdannelsen min som HELSESEKRETÆR. Vi blir også alltid nevnt som under "andre helsefaglige utdannelser"... Jeg har også alltid sagt at jeg ser at det burde være minst 1 helsesekretær på hver sone i hjemmetjenesten. Vi sliter ofte med å få tatt blodprøver, og andre prøver av pasienter som ikke er transportable fra hjemmet. Noen ganger må vi reise ut fra legekontoret - som vi egentlig ikke har kapasitet til... BRUK HELSESEKRETÆRENE ! ❤️

Ellen

Helsesekretær
1 year siden

Dette har jeg undret meg over, - og kommentert på mange ganger. Hvorfor skal nye grupper/yrker utvide "reportoaret" av arbeidsoppgaver når de som allerede har dette i sin utdannelse ikke blir benyttet? Det er jo derfor jeg aldri har hatt lyst til å jobbe på sykehus - der får jeg brukt kun halve utdannelsen min som HELSESEKRETÆR. Vi blir også alltid nevnt som under "andre helsefaglige utdannelser"... Jeg har også alltid sagt at jeg ser at det burde være minst 1 helsesekretær på hver sone i hjemmetjenesten. Vi sliter ofte med å få tatt blodprøver, og andre prøver av pasienter som ikke er transportable fra hjemmet. Noen ganger må vi reise ut fra legekontoret - som vi egentlig ikke har kapasitet til... BRUK HELSESEKRETÆRENE ! ❤️

Thomas

Portør
1 year siden

Hei, det mange ikke kjenner til er portørenes utdanning. Slik jeg har forstått det så har portørene som utfører blodprøvetakingen fagbrev i portørfaget. Portørfaget bygger på vg2 helsefagarbeider med læretid to år som portør. De har dermed ganske lik utdanning som helsefagarbeider. Ser i kommentarfeltene at det er svært få som kjenner til dette dessverre..

Hanne

Helsesekretær
1 year siden

Jeg er helsesekretær, og leser med undring at innleggsforfatterne, som alle er bioingeniører, mener helsesekretærer og vernepleiere hører hjemme i gruppen ‘ufaglærte portører’ som må ha overoppsyn av helsepersonell hvis de skal ta blodprøver. Undringen kommer av at både helsesekretærer og vernepleiere er autorisert helsepersonell, og har beskyttete titler på lik linje med blant annet sykepleiere og bioingeniører. At alle som skal utføre medisinske prosedyrer må ha god opplæring i arbeidsoppgavene sine uavhengig av autorisasjon ser jeg på som en selvfølge, men hvis man vil sette fokus på å benytte ufaglærte til oppgaver som helsepersonell må stå ansvarlige for der den som utfører oppgaven ikke har autorisasjon blir det veldig merkelig å bruke to yrkesgrupper MED autorisasjon som helsepersonell som eksempel. Som en annen helsesekretær allerede har kommentert er blodprøvetaking en av hovedoppgavene til helsesekretærer på fastlegekontor. Tradisjonelt har ikke dette inngått i arbeidsoppgavene til helsesekretærer på sykehus, og dette kan muligens ha ført til at annet helsepersonell tror at vi verken er helsepersonell eller har kompetanse på blodprøvetaking, men det stemmer altså ikke. At noen velger å jobbe på sykehus fordi de ikke ønsker å ta blodprøver kan nok stemme, og dersom det blir innført som en del av deres arbeidsoppgaver må det selvsagt sørges for at de får oppfrisket både kunnskapen og ferdighetene sine før de evt settes til dette.

Eva

Bioingeniør
1 year siden

Jeg tror ikke innleggsforfatterne har ment at helsesekretærer og vernepleiere er "ufaglærte portører". Det er nok mer ment som "portører med tilleggutdannelse". Vi bioingeniører kjenner godt til kompetansen til helsesekretærer, og det er stor enighet i fagmiljøet at disse er mer naturlig å bruke til å ta blodprøver enn annet helsepersonell som ikke har dette i utdanningen sin.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse