Avdelingssykepleieren - fra arbeidsleder til økonom og fagansvarlig?
Sammendrag: I henhold til Lov om spesialisthelsetjenesten skal sykehus organiseres med en leder på hvert nivå. I første rekke har det vært fokusert på oversykepleiers rolle i endringsprosessen. Fordi ansvars- og myndighetsområdene endrer seg både i oversykepleier- og avdelingssykepleierstillingen, vil vi her se nærmere på avdelingssykepleier som linjeleder med faglig og økonomisk ansvar for sykepleietjenesten. Artikkelen beskriver en lokal omorganiseringsprosess, analyseverktøyet som er brukt ved utforming av nye funksjons- og stillingsbeskrivelser, og konsekvenser for kompetanseforhold og stabsfunksjoner i avdelingsykepleiers stillings- og funksjonsbeskrivelse.
Når det gjelder omorganisering av både sykehuset og avdelingene,
har Rikshospitalet (RH) en lang historie. Omorganiseringen har ikke
alltid foregått «i det stille» som nå, og profesjonene har stått
steilt mot hverandre i diskusjonen om hvem som skal lede
avdelingene (1).
Det er politisk bestemt at sykehus skal organiseres etter
modeller fra det private næringsliv. Avdelingen skal ledes av en
administrativ leder innenfor gitte økonomiske rammer, uten mulighet
for tilgivelse hvis rammene skulle vise seg å være for knappe. Til
tross for pris- og konjunktursvingninger forventes det at
avdelingene skal gjøre mer, men det skal koste mindre. I september
2000 nedsatte Rikshospitalets direktør en arbeidsgruppe som skulle
«drøfte de ledelsesutfordringer som RH står overfor og komme med
forslag til direktøren om hvordan RH skal oppfylle kravet om
enhetlig ledelse på alle nivå for på best mulig måte skape
resultater og oppnå riktig kvalitet i alle organisasjonsledd» (2).
Den 16. november 2001 presenterte direktøren sykehusets nye
organisering i internavisen Riksnett, og prosessen med å utlyse
lederstillinger og ansette nye ledere var i gang.
Rikshospitalet har med ett unntak valgt å ansette leger som
avdelingsledere. Før var medisinske og sykepleiefaglige tjenester
to komplementære tjenester ved en avdeling med hver sin linjeleder.
Nå skal èn administrativ leder lede avdelingen samlet som en
resultatenhet. Derfor har det oppstått behov ved vår avdeling for å
klargjøre avdelings- og oversykepleiers endrede ansvars- og
myndighetsområder. Det er på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund
lagt fram en juridisk betenkning om oversykepleiers funksjon og det
sykepleiefaglige systemansvar på avdelingsnivå (3), men vi ser at
det er like nødvendig å problematisere førstelinjelederens faglige
lederrolle innenfor den nye organisasjonsstrukturen (se figur 1).
Thoraxkirurgisk avdeling er en foregangsavdeling når det
gjelder medisinsk behandling og sykepleie til pasienter med
hjerte-/karlidelser. Avdelingens behandlingstilbud til barn og
voksne er kirurgi, transplantasjoner og assistert sirkulasjon.
Pasientgruppene er svært ressurskrevende både i form av medisinsk
behandling og sykepleie. Avdelingen som har 150 ansatte,
gjennomførte 1717 operative prosedyrer i 2001.
Før nyordningen hadde avdelingen en tredelt, enhetlig ledelse
som besto av to oversykepleiere og en avdelingsoverlege. De
rapporterte samlet til sykehusets direktør. I tillegg rapporterte
de to oversykepleierne til sjefssykepleier. Ansvarsforhold og
myndighet var tydelig, men en samlet resultatenhet hvor alle ledere
og ansatte var med på beslutningene som ble fattet, var neppe
fremtredende. Veien var lang fra beslutninger og strategiutvikling
til arbeidsledelse og konsekvenser for avdelingens pasienter og
ansatte. Jo fjernere fra organisasjonstoppen man befant seg, desto
mindre deltok man i beslutningene som ble fattet der. Avdelingens
profesjonsgrupper hadde/har en klar «vi og de andre»-holdning.
Avdelingens nye ledelse sto overfor en stor utfordring da vi
basert på nytt lovverk og sykehus som helseforetak skulle etablere
nye tjenesteveier, møteplasser og en flatere struktur som skulle
være enda tydeligere opp mot sykehusledelsen (se figur 2).
Avdelingslederen, som representerer arbeidsgiver, har
medisinskfaglig bakgrunn og er tidligere avdelingsoverlege i det
gamle organisasjonskartet. Stabsnivået består av kontorleder med
sekretærtjeneste og oversykepleier med tidligere stabsstillinger.
Arbeidsledernivået består av tre seksjonsledere (hvor seksjonsleder
for barn også er seksjonsoverlege), en sjefsperfusjonist og tre
avdelingssykepleiere. De er på samme nivå, men kontrollerer ulike
områder. Avdelingssykepleier på intensivenheten leder for eksempel
60 ansatte og har et budsjett på 35 millioner kroner, hvorav lønn
utgjør 27 millioner.
Sykehusets oppgaver er uendret: pasientbehandling, utdanning,
fagutvikling/forskning og rådgivning (4). Men når ansvars- og
myndighetsområder endres, vil også måten oppgavene blir løst på
endres. Uten synlige endringer vil det ikke foreligge noen
organisasjonsutvikling. Nå er møteplasser, beslutnings- og
informasjonsfora blitt annerledes, og veien fra beslutning til
synlige konsekvenser er blitt kortere. Dette innebærer at de som
tidligere har lært seg å leve i en byråkratisk organisasjon med
etablerte kommandolinjer, nå skal virke i en flat struktur. Det er
nødvendig at både avdelingsledere og medarbeidere bruker tid på å
utvikle en ny organisasjon.
Prosessen
For å vise hvordan den nye organiseringen med endret ansvar vil
påvirke vår hverdag, er det viktig at over- og
avdelingssykepleierne har en felles og konkret forståelse av hvilke
resultatkrav som er gjeldende på sykehusets avdelings- og
seksjonsnivå. Ved først å beskrive resultatene som forventes av
sykepleietjenesten, vil ansvar og oppgaver kunne fordeles på en
annen måte etter det nye organisasjonskartet. Vi har valgt å
fokusere på resultatene, for å unngå at vi opprettholder status quo
og fortsetter som før selv om rammene er endret. I to
heldags-arbeidsøkter har vi gjort en felles analyse av hvilke
konsekvenser omorganiseringen vil få for sykepleietjenesten ved vår
avdeling. Hensikten med prosessen har vært å klargjøre
sykepleieledelsens ansvars- og myndighetsområder for å kunne
utforme utkast til nye stillings- og funksjonsbeskrivelser. For å
få til åpne og konstruktive diskusjoner har vi lagt vekt på
trygghet, informasjonsutveksling, og villighet til å ta risiko i
prosessen.
Ansvars- og myndighetsområder
I første arbeidsøkt skulle vi konkretisere mål innen sykehusets
fire virksomhetsområder; pasientbehandling, utdanning/undervisning,
fagutvikling/forskning, og rådgivning. Kravet til målene var at de
skulle være representative for den verdiskapningen sykepleie bidrar
til. Dette innebar å foreta faglig begrunnede valg om hva vi ønsker
at sykepleietjenesten skal bli målt på, og balansere dette opp mot
sykehuseiers forventning om en tjeneste som demonstrerer
effektivitet. Det vil si at resultater skal ha tilfredsstillende
volum og kvalitet, og realiseres innenfor definerte rammer for
ressursbruk. Det blir enklere å konkretisere kvalitet ved å tenke
seg fire kvalitetsvariabler: pasienterfart, faglig, ansatterfart og
økonomisk (5, 6). Vi satte opp kravene til virksomhet og kvalitet i
en tabell med virksomhetsområdene og kvalitetsvariablene på de to
aksene. Med dette analyseverktøyet kom vi i fellesskap fram til
målområder som sykepleietjenesten skal rapportere til vår
avdelingsleder. (se figur 3)
Videre brukte vi tabellen til å definere rapportinnhold og
-hyppighet, det vil si hvordan sykepleietjenesten kan uttrykkes i
tall og tekst på en konstruktiv måte som er forståelig på
avdelings- og sykehusnivå. Samtidig ville vi bevisstgjøre hvilke
områder vi ikke rapporterer, for å gi avdelingssykepleierne et
grunnlag for å videreutvikle strategier i egen enhet og på tvers av
enhetene. I den første arbeidsøkten kom vi fram til følgende:
1.Rapportering om pasientbehandling og resultatmål
Avdelingen leverer månedlige rapporter med venteliste for
kirurgi, operasjonsstatistikk, høykostnadsbehandling og
kontrollopphold. I denne rapporten bidrar sykepleietjenesten med
diagrammer fra registreringssystemet for virksomhet (Svips). Her
dokumenteres forholdet mellom planlagt og faktisk aktivitet for
hvert sykehusdøgn, antallet pasienter som har overnattet i posten i
de forskjellige sengekategorier (7) og bruk av overtid. Målet for
operasjonssykepleiernes aktiviteter og ressursbruk i
operasjonsenheten skal i framtiden inkluderes i registreringen.
Disse månedsrapportene sendes sykehusledelsen og er også
tilgjengelige for ansatte på avdelingens område på datanettverket.
Sykepleietjenestens bidrag til rapporten kommer fra
avdelingssykepleierne og deres støttespillere.
I dag gjenspeiler rapporteringen de variablene som påvirker
produksjonstallene og ressursbruken. Rapportering om pasienterfart
og faglig vurdert kvalitet er mer sporadisk, eller utløst av avvik
eller skade. I ett år har sykepleierne prøvd ut fortløpende
overvåking av kvalitetsindikatorer for en av de største
pasientkategoriene. Dette er imidlertid skjedd på prosjektbasis og
er ennå ikke integrert i den daglige driften. Ved innføring av
elektronisk pasientjournal blir ledernes utfordring å videreutvikle
dokumentasjonen til et redskap for å overvåke kvalitet. Det må også
velges metoder for systematisk tilbakemelding fra pasientene om
deres erfaringer og helseresultat på kort og lengre sikt. For å
realisere dette, må avdelingssykepleierne gi oppdrag til
stabs-/ressurspersoner i det nye organisasjonskartet.
2. Rapportering av undervisnings-/utdanningsresultater
Rikshospitalet er et universitetssykehus og har
utdanningsoppgaver i samarbeid med universitet og høyskole.
Oppgavene omfatter undervisning og klinisk veiledning til
sykepleiestudenter i grunn- og videreutdanning, fra Institutt for
sykepleievitenskap og til medarbeidere i den første av tre moduler
(nyansatt-modulen) i sykehusets kompetanseprogram for
sykepleietjenesten (8). Ved siden av å gi semestertall for
studenter og ansatte på ulike nivåer, gir registrering av
virksomheten et mål for daglig aktivitet med antall veiledede
vakter per døgn. Forelesningsvirksomhet og fagmøter i den enkelte
post blir også regnet som resultatmål.
Kvalitet måles indirekte ved at man når målene for utdanning
med de ressurser som er til rådighet. Det har også vært evaluert
hvor tilfredse studentene er med veiledningstilbudet, og hvordan de
ansatte opplever organiseringen av arbeidet med studenter.
Nyansatte har målsamtaler og bruker loggbøker både i
læringsprosessen og ved evaluering.
3. Fagutvikling/forskning i sykepleietjenesten
Tradisjonelle resultatmål for kvalitet og produksjon som antall
referee-bedømte publikasjoner, doktorgrader og hovedoppgaver er
ikke dekkende for aktivitetene. Det er behov for mer informasjon om
FoU-området. Selv om vitenskapelig produksjon er et langsiktig mål,
har mye av dagens FoU-aktivitet til hensikt å skape en tradisjon
for forskningsbasert sykepleiepraksis i avdelingen. Virkemidler som
utdanningsstøtte, strategisk rekruttering, vedlikehold av
kompetanse og tilbud til erfarne sykepleiere, er tatt i bruk for å
nå målet. Daglig registrering sier noe om ressursbruken i
FoU-området, men det er mer relevant å rapportere kvartalsvis eller
sjeldnere for å vise hvordan ny kunnskap blir tatt i bruk, hvordan
tradisjonsbasert kunnskap etterprøves, hvilke prosjekter som til
enhver tid pågår og hvilke publikasjoner (interne og eksterne) som
kan dokumentere resultatet. Undervisningssykepleiere og
fagutviklings-/forskningssykepleier har en sentral funksjon når det
gjelder å bidra til registrering og dokumentasjon av avdelingens
resultater innenfor denne virksomheten.
4. Rådgivning
Avdelingen gir sykepleiefaglige råd internt og eksternt til
sykehus, utdanningsinstitusjoner og nasjonale samarbeidspartnere.
Resultatene presenteres i form av høringsnotater,
prosjektdokumentasjon og liknende, og kan sammenholdes med en
prosessregistrering av anvendt tid. For øyeblikket
kvalitetsvurderes ikke denne virksomheten, men etterspørselen etter
råd antyder noe av avdelingens innflytelse i og utenfor sykehuset.
Internt er det etablert en uformell norm hvor kolleger vurderer
kvaliteten før uttalelser sendes ut av avdelingen.
I første arbeidsøkt skulle vi definere hvilke resultater vi
forventer og revurdere og komme fram til en ny arbeidsdeling mellom
linjeledere og stabspersoner i avdelingens sykepleietjeneste. Først
i andre arbeidsøkt startet vi utforming av funksjonsbeskrivelsen
for stillingen som avdelingssykepleier. Med utgangspunkt i tabellen
fra forrige økt arbeidet vi oss gjennom stillingsbetegnelse,
organisatorisk plassering, kvalifikasjonskrav og ansvarsområder.
Resultat
Resultatet av prosessen er et begrunnet forslag til stillings-
og funksjonsbeskrivelse for avdelingssykepleier ved vår avdeling:
Stillingsbetegnelse
Fordi avdelingssykepleier er ansvarlig for tjenestene som
utføres på post/enhet, syntes vi betegnelsen avdelingssykepleier
var misvisende. Vi diskuterte om denne stillingen burde ha
betegnelsen oversykepleier fordi den nå er tillagt større ansvar og
myndighet. Samtidig har betegnelsen oversykepleier en historie i
organisasjonen som signaliserer en funksjon og myndighet som griper
over flere poster/enheter. Vi bestemte oss for å bruke
stillingsbetegnelsene avdelings- og oversykepleier i denne fasen av
omorganiseringen. I samråd med vår nye avdelingsleder og
avdelingens lederteam ble vi enige om å gjenoppta diskusjonen om
stillingsbetegnelser etter at omorganiseringen over tid hadde
synliggjort ansvars- og oppgavefordeling.
Organisatorisk plassering
Avdelingssykepleier har linjelederansvar og er derfor ansvarlig
for sykepleietjenesten på sin post/enhet (9). Avdelingens lederteam
består av avdelingsleder, tre avdelingssykepleiere, tre
seksjonsledere (hvorav en er seksjonsoverlege), en
sjefsperfusjonist, en kontorleder og to oversykepleiere. I den nye
organiseringen vil samarbeidet mellom avdelingssykepleierne og
-leder være preget av henholdsvis rapportering av resultat og
resultatoppfølging for hver post/enhet og faglig strategiutvikling
på tvers av poster/enheter ved avdelingen. Oversykepleierstillingen
er rådgiver for avdelingsleder i sykepleiefaglige spørsmål.
Samtidig skal stillingen/funksjonen være en ressurs for
avdelingssykepleier(ne) som linjeleder(e) i sykepleietjenesten.
Oversykepleier med stab kan betraktes som en ressursbank som
avdelingssykepleierne og -leder kan gi oppdrag slik at man når
målene for tjenesten. Avdelingssykepleier blir leder av store
enheter/poster med faglig, økonomisk og administrativt ansvar. For
å fylle en slik stilling mener vi at en ressursbank med
stabspersoner bør inngå sammen med krav til formell kompetanse hos
avdelingssykepleier.
Kvalifikasjonskrav
De kravene om resultater og rapportering som stilles til
avdelingssykepleier i vår nye organisering, krever ledelse av en
profesjonell sykepleiepraksis som utvikler og anvender teori i
forhold til sine aktiviteter. En profesjonell sykepleiepraksis bør
representere tre kompetansenivåer (10, 11):
K1 - å utføre konkrete handlinger, som for eksempel å velge og
gjennomføre riktig forflytningsteknikk for nylig operert pasient
K2 - å forberede og reflektere over K1, som for eksempel å
utarbeide kvalitetsmål, prioritere tiltak for en ny
pasientkategori, forberede klinisk veiledning av nyansatte på
teamet
K3 - tenkning om tenkningen (metanivået), som for eksempel
kritisk drøfting av årsplan for tjenesten på post/avdeling, eller
problematisering av forholdet mellom effektivitet og omsorg som
følge av organisasjonsutvikling(se figur 4).
Sykepleiens praktiske, teoretiske og etiske kunnskapsområder er
fagets grunnmur (12). I avdelingens kompetanseoppbygging har vi
satset på å desentralisere hovedfagskompetanse i sykepleie til den
kliniske avdeling og post/enhet. Kompleksiteten i avdelingens
pasientgrupper og de oppdragene som har kommet fra sykehusets
ledelse, har gjort at lederene ved vår avdeling bevisst har
rekruttert denne kompetansen enten til oversykepleiers eller til
avdelingssykepleiers stab. På det meste har det vært fem
sykepleiere i avdelingen med hovedfag/mastergrad.
For å imøtekomme kravene fra pasientgruppene og fra sykehusets
ledelse, og for å ivareta sykepleiefaglig konsistens mellom
kompetansenivåene K1, K2 og K3, må kompetansekravene til våre
avdelingssykepleiere nå oppgraderes. Avdelingssykepleieren selv,
eller eventuelt en i dennes stab, bør ha kompetanse på
hovedfags-/mastergradsnivå. Stillingen/funksjonen i vår nye
organisering har resultatansvaret for posten/enheten, og sitter i
beslutningsfora sammen med avdelingsleder og de andre
seksjonslederne. Alternativt kan avdelingsykepleier bli
representert av en annen som selv er uten resultat- og
budsjettansvar, men som trer inn i en lederfunksjon på grunn av
formell sykepleiefaglig kompetanse. Dette vil være den nødvendige
formelle bakgrunn for at avdelingssykepleier er i stand til å
analysere avdelingens virksomhet, kritisk drøfte konsekvensene for
profesjonell praksis, og direkte påvirke beslutningsprosessen.
Dagens utfordring for oversykepleier og avdelingssykepleierne blir
å sette sammen team rundt avdelingssykepleierne som gjør dem i
stand til å imøtekomme kravene til en profesjonell ledelse. Med
avdelingssykepleierne i lederteamet vil lojaliteten til
beslutningene som fattes bli enda sterkere hos avdelingssykepleier
og sykepleierne på posten/enheten. I lederteamet vil avdelingsleder
også ha et bredere grunnlag for å fatte beslutninger.
Ansvarsområdene
I den nye organiseringen er avdelingssykepleier
sykepleiefaglig, strategisk, administrativ og økonomisk leder av
sin post/enhet og for enhetens ansatte. Hun/han skal bidra til
tverrfaglig og organisatorisk samhandling i posten/enheten, og også
utover egen post/enhet. Gjennom å lede arbeidet skal
avdelingssykepleier bidra til å realisere avdelingens og
sykepleietjenestens mål innenfor RHs fire virksomhetsområder:
pasientbehandling, undervisning/utdanning, fagutvikling/forskning
og rådgivning. Samtidig må hun/han ha mulighet og plikt til å holde
seg faglig à jour. Med utgangspunkt i avdelingssykepleiers
stillings- og funksjonsbeskrivelse har oversykepleier utformet sin.
Begge utkastene til stillings- og funksjonsbeskrivelser er
behandlet av avdelingens lederteam, og skal sluttbehandles av
sykehusledelsen.
Veien videre
De av oss som har arbeidet flere tiår i sykehus, ser med et
visst vemod på at sykepleietjenesten blir en del av avdelingens
felles tjenester. Frykten for at sykepleien som fag og tjeneste
skal slukes av fag med mer etablert tilknytning til den akademiske
verden, er nok til stede. Som leverandører av det som ofte betegnes
som «myke» verdier; pleie, omsorg og hjelp til mestring, kan en
verden med numeriske variabler virke skremmende. Sykepleietjenesten
ved thoraxkirurgisk avdeling har i flere år arbeidet med å
registrere den innsatsen vi bidrar med i avdelingens samlede
virksomhet. Det dreier seg om mål for aktivitet og ressursbruk for
å oppnå en realistisk driftsplan og turnus, men også om å etablere
faglige indikatorer for kvalitet i pasientbehandlingen.
Den nye organiseringen - med en oversykepleier som skal være
sykepleiefaglig ressursperson både for avdelingsleder og
avdelingssykepleierne - kan gi sykepleietjenesten større mulighet
til å komme på offensiven når det gjelder å synliggjøre faget og
bidra til helseresultatene hos avdelingens pasientgrupper.
Effektive pasientforløp gjennom sykehusene er et av de målene
politikerne ønsker å nå med den nye organiseringen (13). For å
oppnå dette kan det utarbeides tverrfaglige pasientforløp der
profesjonene samlet beskriver ønsket helseresultat hos
pasientgruppene. I denne sammenheng er det et sykepleiefaglig
anliggende å bidra til at pasientenes erfaringer blir beskrevet,
målt og rapportert.
Avdelingens lederteam skal legge strategiene og ta beslutninger
om hvordan man kan drive effektivt innenfor alle fire
virksomhetsområdene. Med avdelingssykepleierne og oversykepleier i
avdelingens lederteam der beslutninger tas, er det gode muligheter
for å argumentere for tjenestens rammer og faglige forsvarlighet.
Arbeidet med den aktuelle strategi- og virksomhetsplanen gir
avdelingens lederteam og stabspersoner en unik mulighet til å danne
en samlet plattform for helsetilbudet til avdelingens
pasientgrupper, og utarbeide felles strategier og tiltak for
fagutvikling, forskning, utdanning og rådgivning.
Av tekniske årsaker er figurene i artikkelen bare å finne i
papirutgaven.
Litteratur
1. Bakke KA. Medisinsk organisering = pasientfiendtlig. Tidsskr
Sykepl 1996; 8.
2. Ledelse ved Rikshospitalet. Sluttrapport fra arbeidsgruppen,
mars 2001.
3. Molven O. Avdelingsledelse i sykehus. På post.
Informasjonshefte for tillitsvalgte og hovedtillitsvalgte i NSF
2001; 6.
4. Overordnet strategisk plan for Rikshospitalet 1998-2005.
5. Holter IM. Forvandlende lederskap, Sykepleien Fag 1994; 3:
3-7.
6. SHD, Rapport fra arbeidsgruppen for utvikling av
kvalitetsindikatorer for behandlingstilbudet i somatiske sykehus,
versjon 27.04.2001. Lastet ned 25.06.2001 fra www.odin.dep.no.
7. Mathisen L, Hjortnæs AK m.fl. Forventet forløp; en 2.
generasjons sykepleieplan, Tidsskriftet sykepleien, 2002; 3: 56-61.
8. Klinikerveien. Program for utvikling av kompetanse som
spesialist i sykepleie ved Rikshospitalet, sjefssykepleier, 3. Mai
1999.
9. Skaar K. Organisasjonen - oppbygging av organisasjoner og
ulike organisasjonsteoretiske retninger. Norsk Kompetansebygging,
1995.
10. Dale EL. Pedagogisk profesjonalitet. Gyldendal Norsk
Forlag. Oslo, 1989.
11. Berge A. Med samtalen som lederverktøy. Hovedoppgave.
Institutt for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo, 1999.
12. Fagermoen MS. Sykepleie i teori og praksis - et
fagdidaktisk perspektiv. Universitetsforlaget. Oslo, 1993.
13. først! Ledelse og organisering av sykehus. NOU 1997: 2.
Statens forvaltningstjeneste, Seksjon statens trykning, 1997.
0 Kommentarer