Ville blitt på Ahus

For tre år siden ble Hulda Gunnlaugsdottir (55) toppdirektør på Ahus. 15. oktober gikk hun på dagen. Hun ville innføre flere helgevakter, men styret var uenig.

Det er ikke første gangen Gunnlaugsdottir har vært i hardt vær. Hun var direktør på Aker sykehus under hovedstadsprosessen. Så dro hun hjem til Island for å lede rikshospitalet der, og da kom finanskrisen.

Her forteller hun hvorfor hun gjorde som hun gjorde - og hva hun kunne gjort annerledes før hun gikk fra Ahus: 

- Sa du opp eller fikk du sparken på Ahus?

– Etter siste styremøte forsto jeg at jeg ikke hadde den støtten jeg måtte ha. Da var det på tide å gi seg.

- Det kom plutselig?

– Jeg var uforberedt. Ahus har vært i en kritisk situasjon i tre år. Økonomien er fortsatt krevende. Uansett – vi har effektivisert 12 prosent.

- Er du en tøffing?

– Jeg mener Ahus er et godt sted både for pasienter og ansatte, derfor er jeg villig til å stå i stormen.

- Ble du overrasket over sykepleiernes motstand mot å jobbe mer helg?

– Nei. Men Ahus har to valg: Behandle færre og nedbemanne – eller ta fatt i organiseringen. Vaktforslaget gjelder alle i turnus; radiografene, bioingeniørene …

- Men de bråker ikke så mye som sykepleierne?

– Nei.

- Forstår du motstanden?

– Ja, når man skal sette de ekstra helgene inn i en ordinær turnus, tar man fra folk frivilligheten og økte lønninger i form av overtid.

- Føler du deg misforstått?

– Nei, men folk hører ofte det de vil høre. Økt helgejobbing er bare ett av mange tiltak vi jobbet med for at det skal bli bedre for pasienten og mer forutsigbart for ansatte.

- Kunne du gjort noe annerledes?

– Styret har vært orientert om dette siden februar. Men når det kom til gjennomføring, endret styret mening. Skulle jeg gjort noe om igjen, ville jeg ha skrevet med røde bokstaver: Vi har to valg: redusere pasientbehandling og nedbemanne, eller organisere arbeidet bedre, som inkluderer mer helgearbeid. Ahus er politianmeldt, det vil si også styret. Det kan ende i titalls millioner i bot.

- Er du glad for å slippe nå?

– Nei. Jeg har så stor tro på at Ahus kan bli enda bedre. Jeg ville vært med til vi var i havn, ikke slutte halvveis.

- Er du bitter?

– Nei. Det er bortkastet energi. Det er forskjellig forståelse og ansvarsfølelse.

- Sykepleiere synes du har vært usynlig?

– Det forstår jeg ikke. Jeg har fått mange meldinger fra golvet med takk for å være tydelig og synlig.

- Tillitsvalgte synes ikke de har blitt hørt?

– Det forstår jeg. Vi har vært i en prosess i hele år og ble enige om mange ting, men var uenige om helgearbeidet. Dette er en kontroversiell sak, som også angår Sykepleierforbundet sentralt.

- Syns du det er greit at saken skal i arbeidsretten?

– Å si ja til Spekter til å bruke Ahus som eksempel på brudd på fredsplikten, er den vanskeligste beslutningen jeg har tatt som direktør på Ahus. Jeg sa ja fordi tillitsvalgte sa klart fra at de ikke ville arbeide videre med nye bemanningsplaner så lenge jeg opprettholdt vedtaket om helgearbeidet.

- Du tror fortsatt på å øke helgevaktene?

– Jeg mener det er en god vei. Det skaper forutsigbarhet for personalet og gir bedre kontinuitet for pasientene.

- Hvor er sykepleieren i deg?

– Erfaringen fra yrket er alltid med. Men jeg er først og fremst leder.

- Det blåser på toppene. Hvordan liker du det?

– Det kan være tøft. Men en toppleder har alltid valgmuligheter. Å være leder nærmere pasienten er vanskeligere.

- Det var fint sagt.

– Full avdeling, sykdom, du må beordre folk på jobb, de ansatte blir irriterte på deg … Fjerdelinjelederne trenger mer støtte fra dem over.

- Hva skal du gjøre nå?

– Kose meg. Nyte livet. Trene. Være med min datter på 15. Ta det med ro.

- Og så blir det ny lederjobb?

– Nå skal jeg ikke tenke på det. Det er en kunst i seg selv. Jeg har vært sykepleier i 35 år, og leder i 25.