Direktør-menn styrer kvinnearbeidsplasser
Sykehusene er dominert av kvinnelige ansatte. Men ikke på toppen: 18 av 22 direktører er menn. Under fire av ti i sykehusledelsene er kvinner.
- Uheldig, sier likestillingsombud Sunniva Ørstavik.
Majoriteten av dem som jobber på sykehus er kvinner. Sykepleierne er den største profesjonsgruppen. Men øverst i hierarkiet er kvinnene i mindretall, og legegruppen har vokst seg større enn sykepleierne.
Fonna og Finnmark
Sykepleien har kartlagt både kjønns- og profesjonsfordelingen blant lederne i de 22 lokale helseforetakene i hele landet. (Se tabell nederst på siden.)
Det er altså fire kvinner på sykehustoppen for tiden. To av direktørkvinnene er sykepleiere. De befinner seg i Helse Fonna og i Helse Finnmark. De to andre kvinnene er sivilingeniør Siri Hatlen i Oslo universitetssykehus og statsviter Astrid J. Eidsvik i Helse Sunnmøre. Hun er for øvrig landets mest erfarne sykehusdirektør, etter 16 år i stillingen.
Fem av direktørene er sykepleiere, og fem er leger. Alle legedirektørene er menn.
Flere leger enn sykepleiere
Helseforetakene har selv definert hva de kaller ledelsen. Størrelsen på ledergruppen varierer fra seks personer til 24. Et flertall av lederne totalt har helsefaglig bakgrunn: 23 prosent er sykepleiere, 30 prosent er leger og 8 prosent har annen helsefaglig utdanning, som bioingeniør og radiograf.
Helse Fonna på topp!
Når sykehusdirektøren både er kvinne og sykepleier, blir det skikkelig fart i kvinnekvoteringen i ledergruppen, kan det se ut til. I hvert fall hvis man ser på hvordan det står til i Helse Fonna.
I Helse Fonnas ledelse på 10, er sju kvinner. Fire av dem er sykepleiere. Det er også Kari Ugland, den administrerende direktøren.
- Er det bevisst at du har sørget for så mange kvinner og så mange sykepleiere i ledelsen din?
- Det er det nok ikke. De fleste ble rekruttert før jeg begynte for snart to år siden, sier hun.
Forrige direktør var mann og lege.
- Kvinnedominansen har eksistert i mange år. Ugland svekker dermed Sykepleiens hypotese om hennes påvirkningskraft som kvinne og sykepleier.
- Det som teller, er en god sammensetning i ledelsen. Vi trenger ulike personer, og ulik kompetanse. For meg er det viktigste kompetanse. Kjønnsperspektivet er ikke så interessant.
- Er det for få leger på toppen i Helse Fonna?
- Det hadde vært ønskelig med flere. Det er min utfordring å ivareta det medisinskfaglige perspektivet på andre måter, sier Ugland.
Også Helse Finnmark har kvinnelig toppdirektør med sykepleierbakgrunn. I landets nordligste helseforetak er seks av 11 i ledergruppen av hunkjønn. Tre av lederne er sykepleiere, én er lege.
Verstingen i Møre
Verstingen er Helse Nordmøre og Romsdal. Her er det bare én kvinne i ledelsen. Og ingen er sykepleiere. Tre er leger.
- Det kan vi ikke bortforklare, sier administrerende direktør Bjørn Engum, som selv har helseadministrativ utdanning. Han skynder seg å legge til at det ideelle hadde vært en god miks av kjønn, alder og bakgrunn.
- Men dessverre, da vi satte sammen ledergruppen i høst, så ble det slik med de gode kandidatene vi hadde.
Han er bekymret for at de ikke har en bedre blanding av kjønn og har tatt dette opp med styret. At ingen sykepleiere er med, bekymrer ham mindre. Han viser til at flere kvinner og sykepleiere i helseforetaket hans nå går på det nasjonale topplederprogrammet.
- Er du likevel litt flau over å være versting?
- Jeg håper over tid å få flere kvinner med i ledelsen.
- Er det noe spesielt som lider nå når kvinnene er i manko?- Vanskelig å peke på det. Men det er jo dokumentert at ledergrupper med en god blanding av kjønn er mer velfungerende, sier Engum.
- Stusslig
- Ikke så gærn`t, sier Lisbeth Normann, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Hun synes det er ganske mange damer, og ganske mange sykepleiere i lederstatistikken.
- Overrasket?
- Egentlig ikke. Men 18 av 22 direktører er menn. Det er jo litt stusslig.
Normann påpeker at det viktige er at sykepleierne er plassert slik at sykepleiefaglige innspill kommer fram der beslutningene tas.
De store regionsykehusene har gjennomgående flere leger enn sykepleiere. Normann ser på tallene for Oslo universitetssykehus, som nylig er omorganisert. Der er det ni leger og tre sykepleiere i ledelsen.
- Jeg er ikke overrasket over at legene er i overvekt, med det utgangspunktet de hadde, kommenterer hun.
Savner oversykepleierne
Men Normann legger forsonende til at toppledelsen er på et profesjonsuavhengig nivå, der lederne leder også andre enn egen profesjon. Derfor mener hun nivåene under kan være vel så viktig.
- Men mange av mellomlederne er borte. Det er langt opp fra avdelingssykepleierne, som jo er veldig mange, til klinikksjefene. Det betyr ganske krevende samhandling, påpeker hun.
- Det er jo store forskjeller i erfaring og kompetanse mellom profesjonene. Vi må ikke organisere oss bort fra sykepleierne innspill. Dette var sikret da det var oversykepleiere imellom bunn og topp.
Hun viser til forskning fra USA som konkluderer med at fjerner man mellomledere, går det ut over kvaliteten på tjenestene.
- Viktigst å være god leder
- Siden sykepleierne er den største gruppen ansatte på sykehus, burde de også dominere i ledelsen?
- Det er vanskelig å påstå det. Det viktigste er å ha kvalifikasjoner og egnethet til å være leder. Men selvsagt er det best om ledelsen gjenspeiler dem som jobber i virksomheten. Det er mer enn nok kvalifiserte sykepleiere.
At så mange som 61 prosent av lederne har helsefaglig bakgrunn, synes hun er bra.
- Men noen helseforetak har jo noe å ta fatt på. Og det er mange mannlige direktører, sier NSF-lederen tørt.
- For stor mismatch
- Typisk. Og veldig uheldig, sier likestillingsombud
Sunniva Ørstavik om kjønnsbalansen i sykehusene.
At kvinner er så sterkt underrepresentert i
toppledelsen, synes ikke likestillingsombudet noe om.
Profesjonsfordelingen har hun ingen kommentarer
til, det er ikke en sak for ombudet.
- Dårlig kjønnsbalanse i ledelsen kan få store
konsekvenser, mener hun, og viser til at menn og kvinner har ulik
erfaringsbakgrunn. For eksempel er det forskjell på kvinnehelse og
mannshelse. Hun trekker også fram manglende likelønn.
- Dessuten blir sykehusene bedre som arbeidsplass
når de er likestilte.
Midt i kjernen
-
Er Sykepleiens statistikk interessant for
likestillingsombudet?
- Dette er midt i kjernen av det vi jobber med.
Sykehusene likner kommunene som arbeidsgiver. Også der er kvinnene
i flertall som ansatte, men ikke i ledelsen.
Ørstavik påpeker at i de kommunene som prioriterer
likestillingsarbeid, endrer kjønnsbalansen seg på ledernivå.
- Dette arbeidet må arbeidsgiver gjøre systematisk.
Vi snakker for lite om det i helsesektoren. Det er mulig å få til
forandring. Det dreier seg om holdninger og praktisk arbeid.
Vil gjerne kontrollere sykehusene
Helseforetakene plikter, både som tjenesteyter og
arbeidsgiver, å jobbe aktivt for likestilling og redegjøre for sin
innsats i årsberetningen. Ombudet har kontrollert 40 kommuner og
noen departementer og gitt refs for mangelfult
likestillingsarbeid.
-
Vil du også kontrollere sykehusene?
- Håper å gjøre det etter hvert. Det er jo vår
plikt. Men vi har ingen timeplan på det nå.
-
3,5 av 10 i sykehusledelsen er kvinner, det er vel ikke så ille?- Jo, når man tenker på hvem som dominerer disse
arbeidsplassene, er det en stor mismatch, sier Ørstavik.
Flest menn, flest leger
Tabellen viser kjønnsfordelingen i helseforetakenes
ledergrupper, og blant administrerende direktører.
Høyre kolonne viser hvor mange i ledergruppene som
har bakgrunn som leger, sykepleiere eller andre helseprofesjoner.
Det er også markert hvilke direktører som er utdannet sykepleiere
eller leger.
Sykepleien har hentet inn opplysningene fra
helseforetakene.
- For stor mismatch
Midt i kjernen
Vil gjerne kontrollere sykehusene
0 Kommentarer