– Lydighet gjør blind

I sommer skrev professor Paul Leer-Salvesen ved Universitetet i Agder en kronikk i Fædrelandsvennen der han tok opp lojalitet versus lydighet. Han mener begrepene svært ofte blir forvekslet og at ledere er for raske til å begrene medarbeideres mulighet til å si ifra.

 – Lydighet er blind mens lojaliteten alltid er seende, kritisk og verdiforankret. Når lojaliteten til pasienten sier noe annet enn lojaliteten til arbeidsgiver, trengs det refleksjon over hvilken lojalitet som har forrang i situasjonen. Derfor er det viktig med gode og levende faglige miljøer som tar seg tid til å diskutere etiske dilemmaer.

Professoren mener det skal veldig gode grunner til for å begrense medarbeidernes ytringsfrihet.

– Men misforstå ikke. Det finnes arbeidssituasjoner som krever innøvd lydighet. Når det er action på en operasjonsstue, har ikke de ansatte muligheter for å føre langvarige diskusjoner om hva som er rett og galt. De må handle, og de må følge ordre. Men det blir riv ruskende galt å si at arbeidslivet alltid er slik at de ansattes lojalitet er det samme som lydighet i linjen oppover i organisasjonen. En trygg og god leder vet at hun alltid er bedre tjent med å ha kritiske og etiske bevisste medarbeidere rundt seg enn lydige medarbeidere, ifølge Leer-Salvesen.

Del av fellesskapet

Professoren mener det er forskjell på profesjonelle offentlig ansatte og ansatte i en privat bedrift hvor man pleier sitt omdømme og vokter sine forretningshemmeligheter ved å legge bånd på hva ansatte kan si utad.

– De offentlig ansatte har et oppdrag fra fellesskapet og forvalter fellesskapets ressurser. De må derfor ha anledning til å delta i samfunnsdebatten som lojale samfunnsborgere, også i tilfeller der dette innebærer kritikk av forhold på egen arbeidsplass. De profesjonelle må fortsette å ytre seg, i lojalitet til oss som har gitt dem samfunnsoppdraget. Lojaliteten gjelder ikke bare i en linje oppover mot ledelsen. Pasienter, pårørende og fagmiljøer har også krav på lojalitet.

– Hvorfor er ledere redde for å vise uenighet offentlig?

– Det vet jeg ikke, og skjønner det ikke heller. I mitt hode handler lojalitet også om å være uenig.

Oppgaver og ressurser

Den store utfordringen for de fleste sykepleiere med lederansvar i helseforetakene og i kommunehelsetjenesten er misforholdet mellom oppgaver og ressurser. At oppgavene vokser hurtigere enn bemanningen som skal løse dem.

I 2005 og 2008 gjennomførte Arbeidstilsynet en landsomfattende tilsynskampanje rettet mot helseforetak under slagordet God vakt!

Tilsynet i 2005 slo fast at ansatte i helseforetakene opplever frustrasjon, dårlig samvittighet og redsel for å gjøre feil i en svært presset arbeidssituasjon og opplevelse av at ressursene ikke står i forhold til de oppgavene som skal løses. I 2008 var konklusjonen at forholdet mellom oppgaver og ressurser var blitt betydelig forverret.

Situasjonen i kommunehelsetjenesten er ikke stort bedre. En studie AnalyseSenteret har gjort av forholdet mellom faktisk og planlagt bemanning viser at kun tre av fire sykepleiere som skulle vært på vakt var det. Vaktene ble erstattet med ufaglærte.

I gruppeintervjuer gir ledere uttrykk for «at dette representerer et betydelig problem som gir daglig bekymring i forhold til å ivareta lovmessige krav individuelt tilrettelagt helsehjelp og omsorg».

Videre oppfatter lederne rammene som kommunen gir «som diktat og ikke i tilstrekkelig grad gjenstand for påvirkning fra dem som har ansvar for tjenestene og har den direkte pasientkontakten».

Dropper nødvendige oppgaver

Den store sykepleierundersøkelsen RN4cast, som nylig ble offenliggjort, viser at dårlig tid er begrunnelsen for hvorfor sykepleiere dropper oppgaver de selv mener er nødvendige.

Munnstell, pasientplaner og hyppig leieforandring er sykepleier-oppgavene som oftest blir stående ugjort ved norske sykehusavdelinger.

Undersøkelsen viser også at sykepleierne har lav tillit til foretaksledelsen. Over 5000 sykepleiere er med på undersøkelsen, og de er blant annet spurt om de er sikre på om foretaksledelsen vil iverksette tiltak for å løse problemer angående pasientbehandling. Hele 40 prosent er ikke sikre på at ledelsen vil gjøre noe. Bare 25 prosent setter sin lit til øverste ledelse på dette området.

Forsvarlig yrkesutøvelse

Sykepleiere med lederansvar møter og forventes å kunne håndtere en rekke utfordringer i helsetjenesten. Det kan være reformer, omorganiseringer, nye ledelses- og finansieringsformer, samhandling mellom helsetjenestenivåene, endringer i utdanningene, økt krav til forskning og kunnskapsbasert praksis, forventninger om kostnadseffektive og kvalitetsmessige gode tjenester.

 Ledere på ulike nivå har systemansvar som pålegger dem å sikre forsvarlig og effektiv sykepleie. Systemansvaret pålegger lederne å legge forholdene til rette slik at de ansatte får nødvendig handlefrihet til å kunne overholde pliktene de er pålagt.

I tillegg gjelder krav om faglig forsvarlig yrkesutøvelse også sykepleiere med lederansvar. De er «helsepersonell» i lovens forstand og har dermed et selvstendig ansvar for å utøve sitt yrke faglig forsvarlig på lik linje med øvrig helsepersonell.