Lykkepress på barn og ungdom
I dagens samfunn er kanskje kravet om å være lykkelig noe som bør dempes, og ikke fremelskes. Mange sliter i hvert fall i dette rotteracet.
Mulighetenes mekka
Spesialist i klinisk psykologi, Per Are Løkke,
har slått alarm i kronikken
Samfunnets
usynlige varslere. Han mener samfunnet fremstilles
som mulighetenes mekka. Reglene synes å være; stå på og gi
alt! Så skal alle dine drømmer åpenbare seg. Eller nok en
utgave av «flink pike»-syndromet? Filosofien er at du
skal høste av det du sår. Du er fri til å velge - men
vent! - er nå alle egentlig det?
Nei, mener Løkke.
Faller utenfor
Å tro på seg selv og egne muligheter er unektelig bra! Men (altfor) mange faller utenfor. Hvorfor? Arrene etter krenkelser og forsømmelser i omsorg gir en indre ufrihet. Noe som manifester seg i den ytre virkeligheten. Løkke kaller slike barn «smertearbeidere».
Mindreverd
For disse barna er det ekstra smertefullt å vokse opp
i vår tid. De har rett og slett nok med seg selv - og
egen smerte. Valgfriheten vi alle tar for gitt er frarøvet dem. De
har ikke fått den ballasten de trenger for å kjempe for et godt
liv. Det sier seg selv at i et samfunn som til de grader verdsetter
prestasjoner, gjør mindreverdighetsfølelsen bare enda sterkere hos
disse barna.
Bruddstykkene i erfaringer og personlighet, gjør at dem må
sette alt inn på å overvinne det vonde, og egen hverdag. Det er
ikke mye å møte stadig økte krav på.
Fasadesnekring
I «vinn eller forsvinn»-samfunnet er det ikke mange som spør hvordan det egentlig står til. Det hører ikke hjemme i en tid hvor fasadesnekring er det som gjelder. Fallhøyden øker dermed. Det produserer tapere. Og disse barna har det så vondt nok fra før.
«Smertearbeiderne» lider i det stille. Med de byrder som urettmessig er blitt pålagt dem. Det er ikke mye å bygge lykke på, eller?
Les: Selvfølelse på ville veier
Les: Unge sykepleiere, sykt flinke piker
0 Kommentarer