Mener tannhelse er særlig forsømt blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser
– Vi skal ikke undervurdere betydningen av tannhelse for selvfølelsen og livskvaliteten, sier Tordis Sørensen Høifødt som er psykiater ved Psykisk helse- og rusklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
– Vi har vært ute på sengeposter og snakket med helsepersonell som jobber med pasienter med alvorlig psykiske lidelser, og vi ser at tannhelse er særlig forsømt, sier Høifødt.
Hun er også førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
Høifødt har tatt del i forskningsprosjektet «Bedre psykosebehandling» hvor de ser nærmere på fire områder: medikamentell behandling, familieoppfølging, livsmestring og fysisk helse. Høifødt har jobbet mest med sistnevnte, og deriblant tannhelse.
– Ofte er det er mange problemer hos en pasient som krever oppmerksomhet, som psykosesymptomer, angst og andre lidelser. Det blir fort til at man tenker at tannhelsen må tas senere, sier hun.
Sammen med psykiater og professorstipendiat Anne Høye og doktorgradsstipendiat Elisabeth Lund-Stenvold, skrev Høifødt nylig en kronikk om tematikken i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Varierende oppfølging av tannhygiene
Psykiateren forteller at sykepleiere ofte er gode på å følge opp personlig hygiene hos pasientene, men at tannhygiene ikke uten videre sees som en del av dette.
– Noen sykepleiere forteller at de tenker på tannhygiene til pasientene i det daglige. De følger med på om tannbørsten brukes. Mens andre sier at de ikke har like mye oppmerksomhet på den delen av den personlige hygienen. Noen sykepleiere opplever å være påtrengende når de spør pasientene om munnhygiene, sier Høifødt.
Les også:– Noen pasienter blir genuint overrasket over at de skal pusse tennene to ganger om dagen
Store forskjeller i tannhelsen
Det har skjedd store endringer i tannhelsen til befolkningen de siste 30–40 årene, forteller Høifødt.
– I dag er det generell god tannhelse i befolkningen, blant annet på grunn av økt bruk av fluor, god oppfølging og generelt høyere levestandard.
Pasienter med alvorlige psykiske lidelser og personer med rusavhengighet har ikke fulgt med i denne utviklingen, forteller Høifødt.
– Lovisenberg Diakonale Sykehus har utført en undersøkelse om dette som viser at det er store forskjeller. Der hvor tallet på antall tenner med karies var 0,8 blant friske mennesker mellom 35–44 år, var tallet 7,6 blant pasienter med psykiske lidelser og rusavhengige i aldersgruppen 30–39 år.
Sammensatte årsaker
– Tannhelse må ikke bagatelliseres. Vi vet at pasienter med dårlig munnhelse har større hyppighet av sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveisinfeksjoner. I tillegg påvirker det tyggefunksjon og talefunksjon, som igjen påvirker ernæring og det sosiale, sier hun.
Medikamentbruk kan påvirke spyttproduksjonen, som oftest ved at det produseres mindre spytt. Dette kan forverre munnhelsen.
– Når det blir mindre spytt som renser munnen, blir man mer utsatt for karies og infeksjoner, sier Høifødt.
Årsakene til at pasienter med alvorlige psykiske lidelser har dårligere tannhelse er flere og sammensatte, men Høifødt viser til kosthold, røyking, økonomi, tannlegefrykt og evne til å ivareta personlig hygiene som hovedårsaker.
– Hva slags rammer vedkommende har rundt seg, spiller inn. Vi vet at en del pasienter må minnes på å ivareta sitt tannstell. De behøver mer støtte til dette enn et friskt menneske. Det er undersøkelser som viser at motivasjon hjelper dem til å ivareta egen helse.
Økonomisk terskel
For mange er økonomien en stor terskel for å ivareta tannhelsen.
– Dagens lovgivning gjør det ikke økonomisk enkelt å ivareta tannhelsen for pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Tannbehandling er ofte kostbart. Pasienter må ha vært innlagt på institusjon eller ha mottatt ukentlig hjemmesykepleie i minst tre måneder får å få gratis tannlegetjenester.
– Det finnes andre støtteordninger, men det er utfordrende og kan kreve mye innsats fra helsepersonell å søke om disse.
Pasienter under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har rett på gratis tannbehandling. Samtidig ser Høifødt at det er mer enn økonomi som spiller inn.
– Likevel er det ikke alle som får nødvendig tannbehandling på grunn av andre terskler for å dra til tannlege, som frykt og vanskeligheter med å følge opp avtaler for å nevne noen mulige årsaker, sier hun.
– Det påvirker selvbildet
Skamfølelse gjør at flere pasienter med alvorlige psykiske lidelser ikke drar til tannlegen.
– Om en pasient ikke drar til tannlegen på grunn av mye angst eller skam for å vise tennene sine, blir tannhelsen enda verre. Det blir en ond sirkel.
Tannhelse påvirker både den fysiske og psykiske helsen, forteller Høifødt.
– Dårlig munnhelse blir synlig utad, og det påvirker selvbildet. Vi skal ikke undervurdere betydningen av tannhelse for selvfølelsen og livskvaliteten.
Psykiateren mener det er viktig å ha oppmerksomhet rundt tematikken.
– Vi må synliggjøre at tannhelse er en del av å ivareta kroppen.
– Arbeidsdelingen, der tannleger ser på tann- og munnhelsen og legene ser på resten av den fysiske helsen, gjør kanskje at man ikke ser helheten.
Oppnår mestringsfølelse
Et tannlegesystem som er kompetent til å møte pasienter med alvorlige psykiske lidelser, er også viktig, mener Høifødt.
– Tannleger jobber med hvordan de skal møte pasienter med psykiske vansker og rusproblematikk. Det er kompetansesentre hvor de jobber spesielt med behandling av pasienter med frykt og angst for tannbehandling, som for eksempel personer som har opplevd overgrep.
– Noen behøver narkose for behandling, men mange tannleger erfarer at om de bruker tid på å trygge pasienten, går det ofte bra uten narkose. Da oppnår pasienten også en mestringsfølelse som kan bidra til å redusere frykten for tannbehandling, sier hun.
Et fellesarbeid
For sykepleiere som jobber med pasienter med alvorlige psykiske lidelser, tror Høifødt det er viktig å minne seg selv og hverandre om tannhelsen.
– Det er viktig å ha et blikk også for tannhelsen. En sykepleier fortalte at hun ga en tannbørste til en pasient, men en uke senere oppdaget hun at den ikke var åpnet, og at ingen hadde bemerket det.
Det er et fellesarbeid å fremme bedre tannhelse, mener Høifødt.
– Vi må spørre oss hva pasienten trenger av hjelp for å oppnå god tannhelse. Det er relevant for alle i helsevesenet, fra tannleger, leger, og sykepleiere i spesialisthelsetjenesten og ute i kommunene, sier Høifødt.
0 Kommentarer