– Akkurat nå er dette en perfekt kombinasjon

I Oslo var det en kald og grå april. Men hjemme hos Lillian-Johanne B. Risan strakk lubne planter seg mot kunstig lys mens hun nennsomt spredde ut frø i små potter.

Fire måneder senere holder hun resultatet frem i ekte solskinn: Langstrakte, duvende sommerblomster.

Men i vekstperioden har hun ikke bare pleiet plantene, men også pasienter. Ved siden av å være gartner jobber hun halv stilling som sykepleier på nevrologisk avdeling på Rikshospitalet.

Hun er et eksempel på at turnuslivet i full stilling blir for krevende i lengden. Dette kommer frem ny forskning som Sykepleien nylig publiserte.

Ville gjøre noe annet

– Egentlig har jeg alltid ønsket å jobbe som sykepleier, sier hun.

Før hun tok sykepleierutdanning, var det å bli gartner ikke i tankene hennes.

Men etter noen år som sykepleier, ville hun gjøre noe annet. Videreutdanning i sykepleie var ikke aktuelt.

– Jeg ville gjøre noe nytt, forteller hun.

– Noe som står i kontrast til det jeg gjør som sykepleier.

Etter å ha tenkt i to–tre år tok hun gartnerutdanning på Natur videregående skole i Oslo.

– Åpnet seg en ny verden

– Da jeg hadde bestemt meg for det, åpnet det seg en ny verden med dyrking, forteller hun.

– Og jeg likte det veldig godt.

Egentlig ville hun dyrke og selge grønnsaker.

– Men jeg skjønte fort at det kunne bli utfordrende å tjene penger på det, i hvert fall hvis man skal gjøre det i liten skala.

I stedet falt valget på produksjon av snittblomster.

– Da tok jeg et helt grunnleggende kurs i blomsterdekorasjon, forteller hun.

Der lærte hun å binde buketter og å dekorere med blomster.

– Da fikk jeg kjenne på det å være kreativ.

Det hun liker er fargene, teksturen og det å få til å dyrke frem blomster fra frø. Og hun sier det handler om mer enn selve blomstene. Det at de er kortreiste og lokaldyrket er også viktig.

Hun sår dem hjemme i leiligheten i det som i april fortoner seg som et minigartneri, og planter dem ut på en liten åker i Aurskog.

Blomstene selger hun fra to butikker sentralt i Oslo, en på St. Hanshaugen og en i Gamlebyen.

Den første sommeren solgte hun også blomstene fra trappen utenfor egen leilighet. Men det har hun det for travelt til å gjøre i år.

I tillegg driver hun gartnerfirma sammen med en annen og bistår blant annet med beskjæring av trær og holder kurs.

Ville ikke miste henne

Da hun begynte på gartnerutdanning, trodde hun ikke det ville la seg kombinere med å jobbe som sykepleier. Så hun bestemte seg for å si opp. 

Men avdelingssykepleier Pirjo Hannele Suominen overtalte henne til å beholde en liten stilling på 20 prosent.

– Når jeg har en flink sykepleier, så må jeg prøve å ikke miste henne, forklarer Suominen.

Hun har jobbet på nevrologisk sengepost i snart 40 år. I 36 av dem har hun vært leder, og hun har ansatt mange hundre sykepleiere.

– Lillian-Johanne er en av dem som jeg har tenkt at jeg må lokke til å bli her lengst mulig, forteller hun.

Og da er tålmodighet og fleksibilitet midlene hun har til rådighet.

– Gartnerutdanning er kanskje ikke så relevant for sykepleien, men nå har jeg en fast ansatt gartnersykepleier i halv stilling.

Når det er høysesong, er hun fleksibel når hun setter opp Risans vakter. Den fleksibiliteten opplever hun går begge veier.

– Nå fikk jeg akkurat beskjed fra Lillian-Johanne om at hun kan jobbe 30 prosent ekstra i høst, og da har jeg henne 80 prosent i hennes lavsesong, sier hun fornøyd.

– «Gi meg litt tid», sa jeg til henne, «så skal jeg finne de 30 prosentene».

Vil ikke slutte som sykepleier

Som sykepleier på Rikshospitalet møter Lillian-Johanne B. Risan pasienter med ulike nevrologiske diagnoser. Det kan være hjerneslag, Guilliame Barré, Myastenhia gravis, MS, Parkinson, hodepine eller epilepsi. Mange har sykdomsbilder som avviker litt fra det klassiske. Og mange er kompliserte.

– De fleste pasientene kommer til planlagte innleggelser, og mange er til second opinion, forteller hun.

Å forlate sykepleien for å bli gartner på heltid er ikke aktuelt. Akkurat nå er kombinasjonen perfekt.

– Det jeg liker med å være sykepleier, er det å jobbe med mennesker, sier hun.

– Det å ta del i deres historier og deres liv. Det er dyrebart, på en måte.

Men hun legger ikke skjul på at tredelt turnus er krevende. 

– Da jeg var nyutdannet, så jeg ikke for meg at jeg kunne jobbe som sykepleier i 40 år, sier hun.

– Men ved å være sykepleier i kombinasjon med å være gartner, ser jeg for meg å kunne stå i yrket lenger.

– Gir noe til avdelingen

Avdelingssykepleier Pirjo Hannele Suominen opplever også at det å være gartner gir noe til avdelingen. Akkurat som at hun har andre ansatte sykepleiere med bakgrunn som frisør og en som skuespiller på Nationaltheatret.

– Sykepleie er et fantastisk yrke, og jeg synes også det er artig med dem som finner det ut senere i livet og tar sykepleie for å gjøre noe annet, sier hun.

Hun forteller om en stabil avdeling der de fast ansatte sykepleierne i gjennomsnitt har jobbet i tolv år.

Og selv om Lillian-Johanne B. Risan gjorde motsatt av noen av de andre, og gikk fra sykepleie til å bli noe annet, har ikke avdelingen mistet henne.