Kommune betaler 160 000 kroner i måneden for innleie av én sykepleiervikar

Brønnøy kommune i Nordland hadde i 2022 et overforbruk på 30,9 millioner kroner på budsjettområdet pleie, omsorg og helse. Vikarbruken utgjorde ni millioner kroner, skriver Brønnøysunds Avis (krever abonnement).

Helse- og velferdssjefen i Brønnøy opplyser at tre sykepleiere er leid inn fra et fast vikarbyrå. Brønnøysunds Avis har spurt kommunen hva som er prislappen for innleie av tre vikarsykepleiere.

Kostnaden for én vikar per måned er 160 000 kroner, får avisen opplyst av helse- og velferdssjef Janne Lynghaug.

NSF lokalt: – Ganske spesielt

Hva det koster å leie inn tre vikarer, fremgår ikke av svaret, men ved å dele 160 000 på fire uker og en normalarbeidstid på 37,5 timer blir timesprisen for kommunen 1066 kroner, skriver Brønnøysunds Avis.

Norsk Sykepleierforbund har foreslått arbeidsdager på inntil 12,5 timer og en timelønn på 800 kroner, men det har kommunen avvist, ifølge avisen.

– At kommunen synes det bedre å betale over 1000 kroner timen til vikarer enn å inngå en sommeravtale med egne sykepleiere, er ganske spesielt. Det brukes mye penger på brannslukking, samtidig som viljen til å investere i fremtidig arbeidskraft og livsnødvendig kompetanse ligger på et lite sted.

Det sier fylkesleder Gjertrud Helene Krokaa i NSF Nordland til Sykepleien.

Krokaa forteller at lokalpressen gjentatte ganger har pekt på manglende drøftinger, informasjon og samarbeid mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver i kommunen.

– Det sier litt om utfordringene og hvordan man forholder seg til muligheten som ligger i samarbeid, lov og avtaleverk. Hvis man er interessert i å ivareta ansattes helse og sikkerheten for pasienter og pårørende, er det langt på overtid å gå i dialog med ansatte og finne løsninger og investere i fremtiden, sier Krokaa.

– Vi er definitivt på feil kurs

Fylkeslederen legger til:

– Pengene som øses ut på innleie både i spesialist- og kommunehelsetjenesten i et stadig økende tempo, er ikke bærekraftig. Nå må det tråkkes på bremsen. Dette er skattebetalernes penger, og spørsmålet om hvordan offentlige midler forvaltes, bør være interessant på alle nivåer i helsetjenesten og for hele befolkningen, sier fylkeslederen.

Sykepleiermangel handler om både økonomi, organisering og struktur, påpeker hun.

– Skal vi klare å opprettholde gode offentlige helsetjenester og ivareta pasientsikkerheten fremover, må vi snu skuta før den går på grunn. Og vi er definitivt på feil kurs, sier Krokaa til Sykepleien.