fbpx Webinar om kommunehelsetjenesten: Felles kampanje for en jobb med mening i kommunen? Hopp til hovedinnhold

Felles kampanje for jobb med mening i kommunen

Paneldebatt. Fra venstre: Konsernsjef i KLP Sverre Thornes, NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen, leder i Fagforbundet Mette Nord og Tor Arne Gangsø som er direktør for arbeidsliv i KS

NSF, Fagforbundet og KS skal sammen med KLP, friste flere til å ta jobb i kommunehelsetjenesten.

Kommune-Norge trenger mange nye ansatte i årene som kommer – ikke minst innen pleie og omsorg.

Trenger 50 000 flere

Sammen med KS, NSF og Fagforbundet arrangerte KLP et webinar, tirsdag 24. januar, om hvordan den økende bemanningsutfordringen i norske kommuner skal håndteres. Webinaret var også startskuddet for kampanjen «Jobb med mening». Kampanjen er ment å skulle gjøre flere nysgjerrige på en jobb i kommunen.

Over de neste ti årene kommer vi til å mangle 50 000 på jobb i kommunesektoren, for å levere tjenester på samme nivå som i dag, ifølge tall fra kampanjen.

Du kan se webinaret her.

Fakta
I panelet
  • For å diskutere bekymringer og løsninger møtte forbundsleder i NSF Lill Sverresdatter Larsen, konsernsjef i KLP Sverre Thornes, Tor Arne Gangsø fra KS, Mette Nord fra Fagforbundet.
  • Kristian Myklathun fra Kunnskapsavdelingen i Nav holdt en kort presentasjon med søkelys på status og trender i jobbmarkedet.
  • Cathrine Hellandsvik, konserndirektør for Liv og pensjon i KLP, ledet debatten. 

Enige om utfordringene – nå må det handles

I debatten er det få ting debattantene egentlig er uenige om – kommunene trenger flere fagfolk til å gjøre jobbene som trengs for å opprettholde en velferdsstat de fleste av oss forventer tjenester av.

– Men er det realistisk at vi kan klare det?

Tall og prognoser fra både NAV og SSB tyder på at det kan bli vanskelig. I hvert fall hvis vi ikke skal gjøre ting annerledes enn i dag.

Så hva skal gjøres annerledes enn i dag for å løse utfordringene i kommunesektoren?

NSF

Forbundsleder i NSF, Lill Sverresdatter Larsen, er opptatt av at hele verktøykassen må tas i bruk. 

– Vi må gjøre flere ting samtidig. Oppgavedeling, avstandsoppfølging – altså at det kanskje ikke er sykepleieren som må dra ut og utføre sårstell fysisk, men kan veilede en assistent ved bruk av teknologiske løsninger, forklarer Larsen.

Øremerking av midler, la ledere i tjenesten få mulighet til å faktisk gi sine ansatte faglig ledelse og motivasjon – ikke bare administrere – er andre momenter hun trekker inn.

– Og så må lønn tas i bruk som et virkemiddel, men det får vi ta i lønnsoppgjøret, sier hun.

– Å være sykepleier er det fineste yrket som finnes. Du møter mennesker i det fineste og vondeste i livet og du får lov til å bidra med din fagkompetanse. Slike øyeblikk er gull verdt. Selv om det noen ganger handler om å gi noen en verdig avslutning på livet, sier Larsen.

KS

Tor Arne Gangsø er direktør for arbeidsliv i KS.

– Vi må også ta en debatt om hva befolkningen faktisk kan forvente av tjenester av kommunen fremover – hva som er realistisk, sier han.

Gangsø var opptatt av å få frem at å ha gode kommuner som kan gi gode tjenester, er et samfunnsansvar og ikke noe kommunene alene kan sørge for.

– Vi må sammen ta ansvar for å gjøre kommunene gode å bo i. Det gjelder alle

Fagforbundet

Leder av Fagforbundet, Mette Nord, er enig med sine med-debattanter i det som sies.

– Å videreutvikle kompetansen til de som finnes, og å få på plass gode lærlingordninger, er også grep som må tas. Da vil vi få de beste fagarbeiderne i verden, sier Nord.

Teknologi og oppgavefordeling er ting også hun mener er helt nødvendig.

Pensjonistene kom tilbake på jobb under covid

Men er det mulig å skaffe nok av kompetansen som trengs?

– Under pandemien så vi at da vi fjernet trekket i pensjon for pensjonister slik at de kunne jobbe mer, fikk vi fylt mange stillinger, sier konsernsjef i KLP, Sverre Thornes.

De tre andre nikker.

– I dag er det en utfordring at noen regler gjør det vanskelig å få frigjort arbeidskraft som finnes. Slik det er i dag trekkes pensjonistene i sin pensjon når de jobber over 20 prosent. Det er mulig at dette er noe myndighetene kan endre, sier Nord.

Larsen er enig, og legger til:

– Får vi ned sykefraværet ved å gjøre arbeidsbelastningen mindre i helsetjenesten i tillegg, så får vi også frigjort en god del årsverk på den måten. Arbeidsbelastningen må ned, og lønna må opp. Klarer vi det, er det i tillegg enklere å få dem som har forlatt yrket til å vende tilbake.

Nå må det handling til

– Har dere noen tidsfrist for når dette skal gjøres?

– I går, svarer Larsen, de andre nikker.

– Nå må det handling til, legger Nord til.

– Dette vil også handle om prioritering – ikke minst mellom sektorer, men det er en debatt som nasjonale politikere må ta. Det er ikke noe den enkelte helsearbeider eller leder skal måtte tenke på i det daglige, sier Larsen.

0 Kommentarer

Annonse
Annonse