Sykepleiermangelen truer kvaliteten på utdanningen

Personlig er jeg overbevist om at det må ­tenkes nytt og annerledes om praksisfeltet fremover. Og det haster.

Aldri har det vært mer tydelig hvor viktig det er med kompetente sykepleiere. Samtidig er behovet for flere sykepleiere skrikende.

Bakteppet er alvorlig. Allerede i dag mangler vi rundt 7000 sykepleiere. Og det blir verre. Mye verre. Statistisk sentralbyrå har beregnet at vi i 2040 vil mangle 30 000 sykepleiere. Frem mot 2060 er det forventet et doblet ­bemanningsbehov i helse- og omsorgssektoren.

Praksisplasser er flaskehalsen

Skal Norge unngå en helsekrise av dimensjoner, selv uten både pandemi og krig, må det gjøres noe nå. Utdanning av flere sykepleiere er en åpenbar og helt nødvendig del av løsningen. Men det er ikke nok å øke antall studie­plasser. Det er en god ting at regjeringen for over et år ­siden ga grønt lys for 500 nye studieplasser. Så langt har det gitt relativt dårlig uttelling. Årsakene er sammensatt, men la oss holde oss til praksis.

Tilgang på praksisplasser er en velkjent flaskehals. Dessverre finnes det neppe en enkel trylleformel for ­flere praksisplasser med høy faglig kvalitet.

Sykepleien ønsket å undersøke hva som må til for å skaffe tilstrekkelig med relevante praksisplasser med god nok veiledning i sykepleiermangelens tid. Vi gjennomførte en tredelt undersøkelse. Nyutdannede ­sykepleiere, ansatte i sykepleierutdanningene, samt veiledere i praksis fikk si sitt om praksisperiodene i grunnutdanningen for sykepleiere.

Studentene får ikke praksisen de har krav på

Svarene vi fikk, gir grunn til bekymring. Undersøkelsen­ avdekker til dels store mangler. Det er stor ­variasjon i hva de ulike utdanningsinstitusjonene tilbyr sine ­studenter, og hvordan de tre ulike yrkesgruppene opp­lever situasjonen­. Det må understrekes at de fleste ­ferske sykepleiere­ er fornøyd med sine egne praksis­perioder. Det er bra.

Men mange får ikke praksisen de har krav på. For ­eksempel får færre enn to av ti lovpålagt praksis innen pediatri og svangerskaps-/barselomsorg. Mange ­oppgir at de har hatt praksis andre steder enn de syv ­områdene som er definert som krav for å få godkjent sin ­utdanning. ­Utdanningene sliter med å skaffe relevante praksis­plasser. ­Sykepleierne som veileder, oppgir at det er krevende å finne tid nok til å gjøre en god jobb. Mange ­studenter opplever at de litt for ofte blir ekstra arbeidskraft snarere enn studenter som er der for å lære. Slik kan det ikke være.

Resultatene må tolkes med forsiktighet. Under­søkelsen er gjennomført etter nesten tre år med en pandemi­ som har presset hele helsetjenesten til det ­ytterste. Utfordringene med å skaffe praksisplasser ble ytterligere­ forsterket. Mange sykepleiere i praksisfeltet hadde en enorm arbeidsbelastning og dermed mindre tid til ­studentene. Det kan ha påvirket svarene. Tilsvarende kan svarene fra de ­nyutdannede syke­pleierne være preget av pandemien. Likevel må ­resultatene tas på ­ytterste alvor.

Tiden for endring er overmoden

En av nestorene innen sykepleierfaget, Marit ­Kirkevold, tar i Sykepleiens ferske temautgave til orde for at kravene til praksis­ må endres. Hun har helt rett. EU-direktivet og den ­nasjonale forskriften som regulerer kravene til praksis, krever­ blant annet minst 50 prosent praksis og minst ­en tredel­ teori.

Det er ganske enkelt ikke praksisplasser nok til det. ­Simulering og andre moderne digitale læringsmetoder ­godkjennes ikke. Dette viser til fulle at reglene er utgått på dato.

Det er også tid for å spørre om delingen mellom teori og praksis er riktig for fremtiden. Jeg tviler på det.

Sykepleie er i stor grad et praktisk fag. Men det ­holder ikke med varme hender og et godt hjerte. ­Dokumentert kunnskap må ligge til grunn for alt vi sykepleiere gjør. Denne kunnskapen blir stadig mer ­omfattende og ­kompleks. Behovet for faktisk kunnskap er mer ­omfattende i dag enn tidligere.

Balansen mellom praksis og teori må vurderes

Det må diskuteres hvor mye kompetanse grunnut­danningen i sykepleie skal ha og hvor mange ­fagområder og spesialiteter studentene skal innom i praksis. Det må ­videre vurderes om en treårig utdanning er tilstrekkelig for å sikre god nok kvalitet.

Stadig flere pasienter med mer komplekse ­helse­tilstander ivaretas i de kommunale­ helse- og ­­omsorgs­tjenestene. Og flere skal det bli. Det er her mange­ av dagens sykepleierstudenter vil få sin arbeidsplass. Da er det forunderlig at utdanningene i så stor grad knyttes opp mot spesialisthelsetjenesten, ­både i ­teori og praksis. Det kan ikke fortsette.

Så vet også jeg at å endre på utdanningenes innhold og praksis ikke er en enkel affære. Men det er ingen ­unnskyldning for ikke å gjøre noe.

Gode eksempler kan gi inspirasjon

I tillegg til undersøkelsen bestemte vi oss for å lete etter ulike prøveprosjekter der nye måter for praksis testes ut. Vi fant mange gode eksempel rundt om i Norge hvor de har lykkes i å prøve ut nye former for praksis og nye ­måter å gi studentene gode læringsarenaer.

Vi har vært i Namsos, Bodø, Hammerfest og Oslo.

Ved å presentere et utvalg av prosjektene til våre ­lesere håper vi at dette kan inspirere andre til å tenke nytt. Vi ­ønsker å gi de gode eksemplene snarere enn å ensidig gå i dybden på utfordringene og alt som er «vondt og vanskelig».

Praksis er sykepleierstudentenes første møte med virke­ligheten i yrket de har valgt. Da er det ­avgjørende at de får gode opplevelser. Det får de aller fleste. ­Studentene møter sykepleiere med en travel ­hverdag. Jeg vet at de ­også møter mange fantastiske ­forbilder. For helse­tjenesten er full av dyktige, dedikerte og ­entusiastiske ­sykepleiere som hver eneste dag gjør en forskjell i ­mange mennesker liv. Få – om noen – har en mer meningsfylt hverdag en sykepleiere.